Slik ble jeg frisør på få måneder

Fra kontorjobb til frisørstellet

For få år siden jobbet jeg på et kontor, stillesittende, stresset, og ganske ulykkelig. Jeg fikk lyst på noe helt annet—noe praktisk, noe som gav umiddelbar resultat, og hvor jeg kunne se folk bli glade. Jeg valgte frisøryrket.

Jeg visste ingenting om hår da jeg startet. Jeg hadde aldri kalt på frisor, jeg visste ikke hva en undercut var, og jeg hadde aldri rørt saks. Det viste seg at det ikke var noe problem—jeg var ikke alene, og det finnes en gjennomprøvd vei for å lære seg dette.

Lærlingstiden som endre alt

Jeg meldte meg opp på en frisørskole for å bli lærling. I Norge varer lærlingstiden 2-3 år, hvor du kombinerer skole og praktisk arbeid hos en frisor. Jeg brukte dag 1 på å lære historien om frisor-håndverket, ulike hårtyper, og først og fremst—sikkerhet og hygiene.

De første månederne gjorde jeg enkle oppgaver: vasket hår på kunder, rørte opp fargestoff, sveipen gulvet, og ga hårmassasje. Det høres ikke glamorøst ut, men det var kritisk læring. Du blir kjent med hårmaterialet, og du lærer å kommunisere med kunder.

"Mange tror de skal kutte hår dag en," sier Hanne Bergström, som er min tidligere lærer og nå salon-eier. "Men en god frisor bruker minst år på å lære det grunnleggende. Det handler om hårkjemi, anatomi av hodet, og først og fremst—å høre på hva kunden ønsker."

Tall og trender

Frisøryrket opplever sterk etterspørsel. Det er mangel på dyktige frisører i Norge, og lønningene er blitt bedre de siste årene.

Fra teori til praksis

Etter et halvt år fikk jeg min første frisyre under oppsyn—en enkel frisyre med mange klipper. Jeg var dødelig nervøs. Mine hender skjelvte, og jeg var sikker på at jeg skulle ødelegge håret til denne artige damen. Men hun var tålmodig, og jeg fulgte steg for steg hva jeg hadde lært.

Det var rart—det var som om hele kroppen min ble fokusert. Ingenting annet betydde noe enn å gjøre det riktig. Og så, når jeg var ferdig, så hun seg i speilet og smilte. Det var magisk.

Fra den dagen lærte jeg raskere. Jeg lærte farging, både balayage og omber. Jeg lærte permanentkrøll og relaxering. Jeg lærte å høre på hva en kunde egentlig ville ha (som ofte er veldig annerledes enn det hun sier).

En karriere med potensial

Når du er ferdig med lærlingstiden, kan du starte direkte som frisor. Mange steder er det kronekrise for kompetente frisører, så lønningene er blitt mye bedre. Du kan også spesialisere deg—farging er et helt eget fag, som er meget etterspurt og godt betalt.

En annen vei er å åpne din egen salon. Jeg kjenner flere frisører som har gjort det, og mange lykkes fordi det er en service-profesjon—hvis du er god, vil kundene komme tilbake. Jeg jobber nå i en stor salon, men drømmen min er å ha min egen liten plass i noen år.

Det beste valget jeg gjorde

Jeg vil ikke si at det var lett. Lærlingstiden var tøff—lange dager på beina, repetisjon og mer repetisjon, og mange ganger gjorde jeg feil. Men det var meningsfullt på en måte som kontorjobben aldri var.

I dag elsker jeg jobben min. Jeg møter nye mennesker hver dag, jeg får umiddelbar tilbakemelding på mitt arbeid, og jeg ser mennesker bli glade. Når en kunde går ut fra salongen med en ny frisyre som hun elsker—det er lønn nok. Hvis du vurderer frisøryrket, min anbefaling er klar: gjør det.