Blockchain vs tradisjonell database: Hva er forskjellen?
Nybegynneres guide til to måter å lagre data
Digitale blokker og kryptering
Blockchain høres mystisk ut, men hvordan fungerer det egentlig? Vi sammenligner blockchain og tradisjonelle databaser for folk som ønsker å forstå teknologien.
To fundamentalt forskjellige måter å lagre data
Når man hører ordet 'blockchain' får mange frysninger av forvirring. Det virker mystisk, komplisert, og innblandet i kryptovaluta. Realiteten er enklere: blockchain er en måte å lagre informasjon på, akkurat som en tradisjonell database.
Begge metodene har sine fordeler og ulemper. For nybegynnere kan det være lurt å forstå forskjellen, fordi blockchain ikke er bedre til alt, men bedre til visse spesifikke oppgaver.
Faktiske tall for sammenlikning
Blockchain oppfunnet2008 (Bitcoin)
Tradisjonelle databaserSiden 1970-tallet
Bitcoin-transaksjoner per sekund7
Visa transaksjoner per sekund65 000
Gjennomsnittlig blockchain-gebyr15-50 NOK
Tradisjonelle databaser: Etablert og rask
En tradisjonell database er som et digitalt kartotekskab. Data lagres på servere, og en sentral part (som en bank eller bedrift) kontrollerer hva som skjer. Når du gjør en banktransaksjon, registreres alt på bankens servere.
Fordeler: Veldig rask, billig, og enkelt å reparere hvis noe går galt. Ulemper: Du må stole på at den sentrale parten ikke lyver eller misbruker dataene dine.
"Tradisjonelle databaser er fortsatt best for de fleste oppgaver. De er raske, rimelige, og vi vet hvordan de fungerer."
Blockchain: Desentralisert men treg
Blockchain er som et distribuert kartotekskab hvor ALLE har en kopi av alle dokumentene. Når noen legger til ny informasjon, må flere uavhengige parter godkjenne det før det lagres. Ingen enkelt part kontrollerer alt.
Fordeler: Ingen kan jukse eller endre historien, og ingen trenger å stole på én sentral myndighet. Ulemper: Veldig treg (Bitcoin gjør 7 transaksjoner per sekund, mens Visa gjør 65 000), og kostnadene er høyere.
Når bruker man hver metode?
Tradisjonelle databaser: Når du trenger hastighet og effektivitet. Bank-overføringer, nettbutikker, Facebook, og praktisk talt alle dagligdagse digital tjenester bruker tradisjonelle databaser.
Blockchain: Når du trenger å bevise at noe skjedde uten å måtte stole på en sentral myndighet. Eksempler: Digital kunstverifiering, eiendomsregistre i land uten stabile myndigheter, eller når du ønsker totalt åpenbare finansielle transaksjonsjournaler.
Hva bør nybegynnere vite?
Blockchain er ikke bedre eller verre enn tradisjonelle databaser, det er bare forskjellig. Den er langsom og dyr, men enormt transparent og umistelig for visse use-cases. For det meste av det du gjør online (banktjenester, sosiale medier, nettshopping), er tradisjonell database fortsatt det beste valget.
Hvis du leser om blockchain og krypto, husk at teknologien og hype rundt den ikke alltid er det samme. Teknologien selv er fascinerende og nyttig, selv om mye av markedet rundt den er spekulasjon og mismatch.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Blockchain vs tradisjonell database: Hva er forskjellen?» om?
Blockchain høres mystisk ut, men hvordan fungerer det egentlig? Vi sammenligner blockchain og tradisjonelle databaser for folk som ønsker å forstå teknologien.
Hva bør du vite om to fundamentalt forskjellige måter å lagre data?
Når man hører ordet 'blockchain' får mange frysninger av forvirring. Det virker mystisk, komplisert, og innblandet i kryptovaluta. Realiteten er enklere: blockchain er en måte å lagre informasjon på, akkurat som en tradisjonell database.
Hva bør du vite om tradisjonelle databaser: Etablert og rask?
En tradisjonell database er som et digitalt kartotekskab. Data lagres på servere, og en sentral part (som en bank eller bedrift) kontrollerer hva som skjer. Når du gjør en banktransaksjon, registreres alt på bankens servere.
Hva bør du vite om blockchain: Desentralisert men treg?
Blockchain er som et distribuert kartotekskab hvor ALLE har en kopi av alle dokumentene. Når noen legger til ny informasjon, må flere uavhengige parter godkjenne det før det lagres. Ingen enkelt part kontrollerer alt.
Når bruker man hver metode?
Tradisjonelle databaser: Når du trenger hastighet og effektivitet. Bank-overføringer, nettbutikker, Facebook, og praktisk talt alle dagligdagse digital tjenester bruker tradisjonelle databaser.
Hva bør nybegynnere vite?
Blockchain er ikke bedre eller verre enn tradisjonelle databaser, det er bare forskjellig. Den er langsom og dyr, men enormt transparent og umistelig for visse use-cases. For det meste av det du gjør online (banktjenester, sosiale medier, nettshopping), er tradisjonell database fortsatt det beste valget.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
