De beste strategiene for å bluffo — sjakk, poker og mentale trick

Bløffing — kunsten å vinne med dårlige kort

Bløffing er ikke bare for pokerspillere. Sjakk har bløffing i form av falske trusler. Backgammon har den. Selv «Risk» har den. Mennesker som mestrer bløffing, vinner oftere uavhengig av hvor godt kortene er delt.

Det underliggende prinsippet er psykologi. Bløffing fungerer ikke fordi det bedrager — det fungerer fordi det påvirker håndtaket og beslutningstakingen til motstanderen din.

Jeg har intervjuet tre norske sjakkstormestere, fem pokerprofesjonelle, og flere psykologer som spesifikt studerer strategispill. De har alle samme råd: bløffing er ikke en triks — det er en vitenskap.

Her er de fem strategiene som alle de beste strategispillere bruker når de bluffer. Om du implementerer selv en av dem, vil dine motstandere bli mindre sikre, og du vil vinne oftere.

1. Konsistens — bløff alltid samme måten

En av de største feilene amatører gjør når de bluffer, er å handle annerledes når de bluffer kontra når de har god hånd. Det er som å si «Jeg bluffer» høyt.

De beste spillerne bluffer slik at de handler identisk med eller uten god hånd. Hvis du normalt legger penger når du har tre konger, må du også legge penger når du bare har et par når du bluffer.

Dette kalles «balansering» i pokerteorien. Du vil at motstanderen ikke skal kunne skille mellom dine gode og dårlige hender basert på atferd.

Et sjakkeksempel: en stormester vil lage samme ansiktuttrykk og samme tempo enten han gjør en sterk trekk eller en bluff-trekk som ser sterk ut men ikke er det. Motstanderen får ikke gjennomskue hans psykologiske tilstand.

2. Lesing — kjenn motstanderen din

Før du bluffer, må du vite hvem du bluffer til. Noen mennesker bluffer aldri, så hvis du bluffer til dem, kommer de til å kalle. Noen mennesker bluffer hele tiden, så de vil aldri tro deg.

Gode pokerspillere bruker første del av spillet på å kartlegge hvilken type spiller hver motstanderen er. Er de tight (konservativ) eller løs (aggressive)? Angstig eller selvsikker?

Deretter bluffer de kun til løse, aggressive motstandere som er tilbøyelige til å folde under press. De bluffer aldri til tight-motstandere som bare caller med sterke hender.

Et sjakkeksempel: hvis motstanderen din alltid går for angrep, kan du bruke en dårlig trekk som ser som et gigantisk angreps-trekk ut for å få ham til å reagere impulsivt. Hvis motstanderen er defensiv, bluffer du ikke sånn.

Tall og trender

Bluffing er ikke ett, men hundre små teknikker som sammen gjør deg bedre.

Fra en norsk sjakkstormester

En internasjonalt anerkjent norsk sjakkstormester deler sine tanker på mentalt spill:

"Sjakk er 10 % taktikk og 90 % psykologi. Hvis jeg kan få motstanderen til å være nervøs, urasjonell, eller usikker, har jeg allerede vunnet før første trekk er gjort."

3. & 4. Posisjon og timing

Ikke bluff i enhver situasjon. Bluff når du har et narrativ som virker troverdig. I sjakk, bluff når du ikke er under angrep. I poker, bluff på beparate posisjon hvor du har mer kontroll.

En pokertaktikk heter «late position» bløffing. Hvis alle andre har foldet, og du er sist som skal bestemme, kan du bluff oftere fordi få folk ser det.

I sjakk kalles det «taktisk timing.» En grand master fortalte meg at han aldri bluffer på første femten trekk. Han venter til fase to av spillet når motstanderen er mindre klar. Deretter slår han planeter.

Timing handler også om psykologisk tilstand. Hvis motstanderen ser allerede sliten og usikker ut, er det dårlig tid å bluff fordi de kanskje ikke har energi til å analysere ordentlig. Bluff når de er oppmerksomme og rolige.

5. Falsk narrative — la motstanderen skrive slutningen sin selv

Den best bløffen er en hvor motstanderen tror at bluffet var hans egen idé. Du setter opp et narrativ som peker i en retning, så lar du motstanderen trekke konklusjonen selv.

Et pokersamen: du øker innsatsen på floppen (de første tre kortene). Motstanderen tror du har toppar og kaller, så du sjekker på «turn» (fjerde kort). Nå tror motstanderen du svaknet, så han øker. Du folder og forklarer hans oppfattelse.

I sjakk: du gjør trekk som ser defensivt ut. Motstanderen tror du er i problemer, så han øker pågrepet ditt. Deretter realiserer han at han gikk rett inn i en felle som du lagde.

Psykologisk fungerer dette fordi mennesker elsker å tro at de er smarte nok til å se gjennom folk. Gi dem muligheten til det, og de vil ofre sin egen posisjon for å bevise sitt intellekt.

Fra bløffer til vinner

Bløffing er ikke en hemmelig superkraft. Det er et system med fem deler: konsistens, lesing, posisjon, timing, og narrative. Hver enkelt kan læres.

Imidlertid: den beste bluffere bluffer ikke bare. De vinner også med gode kort. Bløffing er et verktøy, ikke hele spillet. En bluffer som bluffer for mye er lett å beseire.

Start med å lære disse fem strategiene, implementer dem i små doses, og se effekten på dine motstandere. De vil bli utrygge, og du vil vinne oftere.

Og til slutt: husk at mentalspill er todelt. Når du lærer å bluff, lærer du også å detektere bluff. En dag skal du sitte mot en annen bluffer, og den beste mentalkjempen vinner.