Bompenger og AutoPASS-brikke i Norge

Bompenger i Norge — bakgrunn og formål

Norge har et av Europas mest utbygde bompengesystemer. Bompenger finansierer en stor del av veiutbyggingen i landet, og inntektene går direkte til bygging og vedlikehold av vei- og kollektivprosjekter. Hvert år passerer norske bilister bomstasjoner hundrevis av millioner ganger.

Systemet er basert på AutoPASS, et elektronisk betalingssystem som gjenkjenner kjøretøy via en liten brikke montert i bilen. Uten brikke faktureres du i etterkant, og du mister da rabattene du ellers ville fått.

Slik fungerer AutoPASS-brikken

AutoPASS-brikken festes på innsiden av frontruten og registreres automatisk i alle bomstasjoner tilknyttet systemet. Systemet er landsdekkende og gjenkjenner deg uansett hvilken leverandør du har.

• Brikken er gratis eller rimelig å anskaffe hos bomselskaper
• Du oppretter en avtale og registrerer betalingskort
• Brikken gir automatisk rabatt ved passering
• Én brikke gjelder i alle AutoPASS-anlegg i Norge
• Brikken kan brukes i Sverige og Danmark (EasyGo-samarbeid)
• Uten brikke faktureres du per brev eller app — uten rabatt

Satser og rabatter

Bompengesatsene varierer mellom anlegg og kjøretøytype. Brikke-avtale gir normalt 10–20 prosent rabatt, og i noen bompengringer finnes det timesrabatt som hindrer at du betaler mer enn ett bestemt beløp per time.

Elbiler og bompenger

Elbiler hadde lenge fritak fra bompenger i Norge, men dette er gradvis endret. Fra 2020 kan kommunene kreve bompenger av elbiler, begrenset oppad til 50 prosent av satsen for fossile biler. I Oslo betaler elbiler nå halv sats i bomringen.

Mange ser likevel fordelen med elbil i bomringen som betydelig. Med halv sats og høy kjørefrekvens kan besparelsen være på tusenvis av kroner i året sammenlignet med en bensin- eller dieselbil. Elbiler som kjøres mye i by- og pendlertrafikk, sparer betydelig på bompenger over tid.

Bompengringer i de store byene

Oslo har en av Norges tetteste bompengringer med passeringer i alle innfartsveier. Ringen ble utvidet og fornyet i 2017 som en del av Oslopakke 3. Bergen har hatt bomring siden 1986 og finansierer nå blant annet Bybanen med bompengemidler.

Trondheim innførte tidsdifferensierte satser, der det er dyrere å kjøre i rushtiden. Dette er ment å spre trafikken og redusere kødannelse. Stavanger-regionen har bompengesystemet Nord-Jæren Bompengering som dekker kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg.

"Bompenger er i dag det viktigste private finansieringsverktøyet for norsk samferdselsutbygging."

Tips for å spare på bompenger

Skaff deg en AutoPASS-brikke og inngå avtale med et bomselskap. Dette er det enkleste tiltaket for å få rabatt. Sjekk om din bomring har timesregel, da kan du planlegge kjøringen slik at du kun betaler én gang per passering innenfor samme time.

Vurder om kollektivtransport eller sykkel kan erstatte bilkjøring på kortere strekninger. Særlig i Oslo, Bergen og Trondheim er kollektivtilbudet godt, og Ruter/Skyss/AtB tilbyr rimelige månedskort. For dem som kjører mye mellom bysentre, kan det lønne seg å sjekke om det finnes alternative veier uten bom.

Fremtidens bompengesystem

Regjeringen har varslet en revisjon av bompengesystemet i forbindelse med nye samferdselsplaner. Det diskuteres å innføre mer differensierte satser basert på kjøretøyets utslipp, tid på døgnet og avstand. Dette skal gi et mer rettferdig system og bidra til å nå klimamålene.

Satellittbasert veiprising er et alternativ som utredes. Med GPS-basert prising kan alle veier prises individuelt, og systemet kan differensieres langt mer presist enn dagens faste bomstasjoner. En slik løsning er teknisk krevende og politisk kontroversiell, men er med i den langsiktige debatten om fremtidens mobilitet.