Unge lesere tar over — BookTok-fenomenet i Norge

Da TikTok ble biblioteket

BookTok startet som en organisk bevegelse på TikTok rundt 2020, da lesere begynner å dele korte videoer om favorittbøkene sine. Noen la seg på senga og gråt over sørgelige scener, andre danset til musikk som passet til karakterer, og mange bare holdt boken opp til kamera og sa: «Les denne.» Virksomheten eksploderte. Fra å være en nisje på en medie-plattform som var kjent for dans og humor, ble BookTok en av de største litteraturbevegelsene på tiår.

I Norge opplevde boghandlere det samme fenomenet som i resten av verden: bøker som ikke hadde solgt på år var plutselig utsolgt. Ungdom strømmet til biblioteker og bokbutikker. Forlag måtte trykke nye opplag av bøker som BookTok-stjerner hadde «booket» til berømmelse. Fenomenet tøyer definisjonene av hva litteratursamfunnet kan være.

Tall og trender

BookTok er ikke bare en trend — det er nå en etablert kanal for litteraturmarkedet. Globalt har boksalget steget 180 prosent siden 2020 blant alderen 13-25, med BookTok som den viktigste drivkraften. I Norge har dette vært særlig merkbart i ungdomslitteraturen: bøker som Sarah J. Maas' «Throne of Glass»-serie, Colleen Hoover-romaner og K-pop-relatert fantasi-litteratur har opplevd eksplosiv vekst. Digitale bokplattformer som Smashwords og selvutgivere har også profitert enormt.

Subkultur og litteraturidentitet

BookTok har skapt en subkultur blant ungdom hvor lesing er blitt «cool» igjen. Før falt lesing ofte inn som det «nørder» gjorde; i dag er det avansert kultur å være innskrevet i fire bokkluber samtidig og ha lesemål på 100 bøker per år. Mange unge mennesker setter opp hjemmearkiv med fargekoordinerte rader av bøker — «shelfies» — som de deler på Instagram og TikTok. Boker blir en del av identiteten.

Klimaet for litteraturdiskusjon har også forandret seg. Ungdom debatterer karakterer, plot-twists og forfattere med alvor som tidligere var forbeholdt universitetsseminarer. Samtidig har fenomenet bidratt til dårlig litteraturkultur for noen forfattere som mottar hat-kommentarer når deres bøker blir dårlig gjennomgått av BookTok-influencers.

"BookTok har vist oss at ungdom ikke var trøtte av bøker — de var trøtte av måten bøker ble presentert på i skolen og i media."

Hvordan norske forlag reagerer

Norske forlag som Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal har aktivt søkt å samarbeide med BookTok-influencers. De sender bøker til berømmelse-kanaler, sponsorer bokbloggere og oppfordrer ungdom til å dele sine bokutklikk. Noen forlag har også investert i TikTok-reklame. Men det beste verktøy forlagene har er fortsatt den organiske delen: hvis noen influencer genuint elsker boken, vil det smitte.

For mindre forlag og selvutgivere har BookTok vært en økonomisk livredning. Der store mediakanaler er stengt, kan en bok spre seg viralt gjennom en enkelt TikTok-video som får 10 millioner visninger. En selvutgiver fra Lillehammer kunne aldri ha høpt på sånn eksponering før sosiale medier.

Kritikk og ansvar

Ikke alt er glimrende ved BookTok-fenomenet. Kritikere påpeker at den unge litteraturkulturen som oppstod gjennom BookTok ofte fokuserer på lettlest romantikk og dystopi på bekostning av mer utfordrende eller klassisk litteratur. Debatten om representasjon og diversitet i bøkene som blir «booket» er også intens — mange påpeker at det fortsatt er hovedsakelig hvite karakterer og vestlig perspektiv som dominerer de mest populære bøkene.

Framtiden for litteratur på sosiale medier

BookTok vil ikke forsvinne. Spørsmålet er hvordan det utvikler seg. Noen ser for seg at det vil bli mer integrert i formelle utdanningstiltak — at lærere bruker BookTok til å få elever interessert i litteratur. Andre frykter at platformen blir altfor kommersialisert. Det som er sikkert er at ungdom har oppdaget at lesing kan være morsomt, sosialt og verdt å snakke om. For norsk litteraturkultur og bokbransjen er det en seier.