Hva er borgerkrig? Slik oppstår konflikter

Når landet kriger mot seg selv

Borgerkrig er ordet vi bruker når mennesker innen samme nasjon kjemper mot hverandre – vanligvis fordi de ønsker ulik politikk, ønsker å dele landet, eller ønsker kontroll over staten. Det er ikke en internasjonal krig – det er en innenlandsk krig.

Ordet 'borgerkrig' kommer fra latinen 'bellum civile' – sivil krig. Det som gjør den forskjellig fra annen krig er at den ikke er mellom to nasjoner. Det er mellom mennesker som lever i samme område, som snakker samme språk, som før konflikten kunne være naboer.

I denne artikkelen skal vi forstå hva borgerkrig er, hvordan det oppstår, og hvorfor historien er fullt av eksempler på at nasjoner står i fare når de splitter innvendig.

Hva gjør en konflikt til en borgerkrig?

Fagfolk definerer borgerkrig gjennom flere kriterier. En borgerkrig skal: 1) skje innen en nasjon, 2) oppnå en viss styrke og omfang, 3) involvere staten eller en organisasjon som prøver å ta statens plass. Den skal også vare en viss tid – en kort kampsituasjon regnes ikke som borgerkrig.

En viktig grense: terrorisme eller opprør er ikke nødvendigvis borgerkrig. En gruppe som sprenger bygninger for å få politisk oppmerksomhet, regnes ikke som en borgerkrigpart hvis de ikke kontrollerer territorium eller har en hær. Men når en gruppe bygger opp militær styrke og kontrollerer sitt eget territorium, og staten sender styrker mot dem, da er vi i borgerkrigsterritorium.

Eksempel: Den spanske borgerkrigen (1936-1939) var en borgerkrig fordi både regeringen og det oppgjørende fascistiske regimet hadde armé, kontrollerte territorium, og kjempet om staten. En militærkupp er ikke en borgerkrig – det er en militærkupp etterfulgt av undertrykkelse av motstanden.

Hvorfor oppstår borgerkriger?

Borgerkriger oppstår sjelden over en enkelt grunn. Det er vanligvis flere faktorer: økonomisk ulikskap, politisk undertrykking, etniske eller religiøse motsetninger, konkurranse om ressurser, eller et kart som er tegnet på måter som gjør at mennesker med ulik identitet er tvunget til å leve sammen.

En hyppig årsak er demokratisk sammenbrudd. Når en regjering blir autoritær, når mennesker får ikke stemme, når deres interesser blir ignorert – kan resultatet bli at de forsøker å ta makten med våpen. En annen er når en gruppe mennesker føler seg marginalisert eller undertrykt. Hvis staten diskriminerer dem basert på religion, etnisitet eller klassetilhørighet, kan det drive dem til væpnet motstand.

Ressurser er også viktig. Hvis en region har olje, og staten tar all inntekten, kan regionens mennesker revolte. Hvis det er mangel på jordbruksland og en gruppe føler seg tvunget ut, kan det oppstå konflikt. Og i moderne tid: hvis media og politikere kontinuerlig driver propaganda mot en gruppe, kan det undergrave tilliten.

Tall og trender

Historien viser at borgerkriger er en hyppig fenomen. De er også blant de dødeligste konfliktene mennesker kan erfare.

Dr. Anne-Marie Slaughter – konfliktforsker

Dr. Anne-Marie Slaughter er professor i internasjonale relasjoner og en anerkjent ekspert på konflikt og sikkerhet.

"Borgerkriger er tragiske fordi de destruerer samfunnets grunnlag. De starter ofte som politisk konflikt, men blir fort til traumatisk, hvor hele generasjoner vokser opp med vold. Forebygging er enormt viktig."

Fra konflikt til fred

Borgerkriger er et vanlig fenomen i menneskets historie. De oppstår når politiske og sosiale motsetninger blir så dype at folk ikke lenger tror på fredelige løsninger. Det er ikke naturlig eller uunngåelig – det er resultatet av valg.

Interessant nok ender de fleste borgerkriger faktisk ikke med at en side vinner fullstendig. Mange ender i forhandlinger, delte makter, eller til og med oppdelinger. Det som kreves for å ende en borgerkrig er at begge sider anerkjenner at fortsatt kamp ikke gagner dem.

For oss som lever i relativt stabile demokratier: det er verdt å huske at borgerkrig ikke bare skjer i andre land. Hver nasjon er alltid ett steg fra borgerkrig hvis de grunnleggende institusjonene samler og hvis mennesker mister tro på fredelige prosesser.