Borgerkrigene gjennom historien: Når nasjoner splitter seg

Når brødrene drar våpen

En borgerkrig er det verste som kan happen et samfunn. Det er ikke bare konflikt mellom nasjoner—det er konflikten inne i hjertet av et folk, hvor naboer må velge hvilken side som skal være fiende.

Gjennom historien har over 150 registrerte borgerkrigene oppstått. Noen varte uker, andre tiår. Den amerikanske borgerkrigen (1861-1865) kostet over 600 000 liv. Den spanske borgerkrigen (1936-1939) krevde nærmere 500 000 menneskeliv.

Hva får mennesker til å si fra hverandre så fundamentalt? Hvilke tegn varsler at et samfunn er på vei mot intern konflikt?

Roten til borgerkrigen

Det finnes sjelden én enkelt årsak til en borgerkrig. Isteden er det en kombinasjon av faktorer som til sammen skaper tilstrekkelig trykk. Økonomisk ulikhet, politisk undertrykkelse, religiøs splittelse og svak sentral maktutøving er vanlige ingredienser.

I den amerikanske borgerkrigen var slaveriet bare en del av det dypere konflikten: to fundamentalt ulike økonomiske og sosiale systemer som ikke kunne koeksistere fredelig.

I den spanske borgerkrigen var det republikanere versus fascister, armeen mot det folkevalgte regeringen, religiøs konflikt og utenlandsk intervensjon (Nazi-Tyskland og Mussolinis Italia støttet fascistene).

I Romerriket oppstod borgerkrigene når magten ble oppfattet som illegitim eller når eliter konkurrerte om kontrollen uten institusjonelle måter å løse konflikten på.

Tallet på borgerkrigene

Borgerkrigene er ikke sjeldne, og de er blant historiens dødeligste konflikter.

Hvordan konflikten eskalerer

Borgerkrigene eskalerer sjelden fra dag til dag. Isteden er det en gradvis opptrapping. Først kommer polariseringen—eliter kan ikke lenger finne felles språk. Så kommer militarisering, der grupper samler våpen.

Deretter kommer ikoniske hendelser—en massakre, en politisk mor, et veldig upopulært vedtak—som fungerer som tinder. Den amerikanske borgerkrigen starter når sør bombarderer Fort Sumter, men spenningen hadde vært voksende i årene før.

Den spanske borgerkrigen startet med en militærkupp som bare delvis lyktes, så i stedet for at noe side vant raskt, endte det i en langdrakende strid.

En gang ordet er tatt opp, blir borgerkrigene selvopprettholdende. Hver side gjør noe grusomt som gir den andre siden grunn til å slå tilbake hardere. Normer brytes. Kompromiss blir umulig.

Heling etter borgerkrig

Healing etter en borgerkrig er vanligvis en av mennesket møtlighste oppgavene en nasjon kan stå overfor. De små ha blitt fiender. Naboer har drept naboer. Lite tillitt gjenstår.

I USA tok det nærmere 100 år før det egentlig var fred igjen, og manglende forsoning rundt rasisme settes fortsatt i dag. I Tyskland etter andre verdenskrig var det bevisst gjenoppbygging med fokus på humanisme.

Noen ganger oppnår land forsoning gjennom sannhets- og forsoningskommisjoner som søker etter sandhet heller enn straff. I andre tilfeller tar det generasjoner før fördommene brytes ned.

Advarsler vi bør høre

Historikere har identifisert tegn som varsler at et samfunn beveger seg mot borgerkrig: polarisering, manglende tiltro til institusjoner, militarisering av sivil folk, deshumanisering av motstandere, og svakhet i styresett.

Når politikere begynner å talk om motstandere som "fiender" heller enn "politiske motstandere", når mennesker nekter å snakke med familie på grunn av politikk, når væpnede grupper patruljerer gatene—disse er tegn som burde gjøre folk nervøse.

Den gode nyheten er at borgerkrigene ikke er uunngåelig. Institusjoner som tillater fredelig maktskifte, og ledere som bremser polariseringen, kan forhindre det verste.