Borgerkrigene som omformet verden — et personlig perspektiv

De store borgerkrigene — konflikt fra innsiden

En borgerkrig er den mest ødeleggende form for konflikt fordi den splitter et land fra innsiden. Det er ikke to nasjoner som kriger mot hverandre — det er borgere i samme land som reiser våpen mot hverandre.

Gjennom historien har flere av verdens borgerkrigene hatt dypere og lengre-vedvarende konsekvenser enn kriger mellom nasjoner. Amerikanske borgerkrigene (1861-1865) endret for alltid det amerikanske samfunnet. Spanske borgerkrigene (1936-1939) var en prøvekamp for fascismen.

Hva som gjør borgerkrigene særlig destruktive er at de ikke bare dreier seg om land og ressurser — de dreier seg om identitet, verdier og visjoner for fremtiden.

Hva starter en borgerkrig? Historisk kontekst

Ingen borgerkrig starter plutselig. De er alltid kullene av dypere spenninger som har bygget seg opp over tid. I USA, var det spørsmålet om slaveri. Den industrialiserte nord ville avskaffe slavesamfunn, mens den agrariske sør baserte hele sin økonomi på slavearbeid.

I Spania, var det en klassekamp mellom det reformistiske republikanerne og traditionelle monarkister. Og det som skulle være en sivil konflikt ble en proxy-konflikt hvor både Nazi-Tyskland og fascistiske Italien støttet Franco.

I Syria, var det undertrykkelse av mindretallsgrupper, kamp om ressurser, og en despotisk regjering som nektere reformer. Da den arabiske våren kom, forventet folk endring.

Tall og trender

Borgerkrigene har ett heftig menneskeligt kostnader som ofte er underdokumentert.

Hvordan borgerkrigene påvirker oss i dag

Vi tror kanskje at borgerkrigene er noe som skjedde for lange siden, men historien deres påvirker oss enn i dag. Amerikanske borgerkrigene etablerte at unionen skulle holdes sammen.

Den spanske borgerkrigene ga oss en eksakt forvarsel av hva fascisme ville gjøre dersom den fikk makten. Den gav oss konst som Picasso's 'Guernica'.

Og den syriske borgerkrigene viser oss hvordan borgerkrigene ikke er begrenset til enkeltnasjoner — de involverer makteregioner (USA, Russland, Iran), og de skaper humanitære katastrofer som påvirker millioner.

Historikers refleksjon

En historieprofessor fra Universitetet i Oslo reflekterer over det som borgerkrigene forteller oss om mennesker og samfunn.

"Borgerkrigene viser oss at der hvor der finnes dype ideologiske og økonomiske uenigheter, kan selv fredelige nasjoner omgjøres til krigssonene. De forteller oss også at fred er noe vi må jobba for aktivt, dag for dag."

Leksjoner fra fortida

Når vi studerer borgerkrigene, studerer vi ikke bare fortida — vi studerer potensialet som finnes i alle samfunn. Borgerkrigene lærer oss å ta alvor polarisering, å respektere mennesker som ser på ting annerledes.

De lehringer oss også at der hvor der finnes stor injustis, hvor mennesker blir undertrykt, og hvor håpet om fredelig endring er borte — der vokser konflikt.

Og endelig, borgerkrigene forteller oss at hver enkelt beslutning som hver enkelt person tar, har betydning. Grensen mellom fred og borgerkrig er tynnere enn vi ønsker å tro.