Slik er det å oppleve breene når de forsvinner

Slik er det å stå ved en bre som forsvinner

Når du står foran Nordre Jostedalsbreen på en sommerdag, tar du pusten. Isen strekker seg oppover mot toppen og utstråler en blåhet som langt overstiger hva fotografier kan fange. Men hvis du har vært her før — selv bare for fem år siden — vet du at dette er mindre enn det var.

Breene er ikke stille, statiske ting. De lever, flyter, og forandrer seg. Og nå forsvinner de. Hver sommer som går, blir det mindre av dem, og folkene som studerer breene sier at hvis vi ikke endrer vår kurs, vil mange av Norges ikoniske breer være borte innen 2100.

Å være der når det skjer — å snakke med glaciologene, å se tallene, å høre lyden av smeltende is — det endrer perspektivet ditt på klimaendringer fra abstrakt tall til en konkret, menneskelig opplevelse.

Tall og trender

Breene forsvinner raskere enn noen gang. Fra satellittdata og feltmålinger vet vi hvor dramatisk situasjonen er.

Hva glaciologene finner når de måler

Breforskere fra Universitetet i Bergen bruker GPS, droner og gamle fotografier for å dokumentere endringene. Hver år går de ut og merker isflaten med bånd og prøveflasker for å måle hvor mye isen beveger seg og hvor mye den smelter.

Dataene er alarmerende: Jostedalsbreen smalte rundt hundre meter årlig på slutten av 1900-tallet, men har i det siste tiåret økt hastigheten. Hele breer som mennesker var kjent med på deres bestemors tid, er nå helt forsvunnet.

Forskerene er ikke pessimistiske eller alarmistiske — de er bare faktiske. 'Vi ser hva vi ser,' sa en glaciolog under vår besøk. 'Og det vi ser er at breene forsvinner.'

Det menneskelige aspektet ved is som forsvinner

Du møter mennesker som elsker breene, som har brukt hele karrieren på å studere dem. For dem er hver centimeter som forsvinner, en del av deres livsværk som slippes.

"Jeg har målt denne breens bevegelse i 30 år. Da jeg startet, var breens framkant hundre meter lenger ut enn den er nå. Du kan ikke studere noe som forsvinner uten å få følelser knyttet til det. Men jeg gjør jobben for at verden skal forstå hva som skjer."

Hva menes når breene forsvinner

Breene er ikke bare vakre — de er også kritiske for vanntilgangen. De lagrer vann som regner ned på høsten, holder det gjennom vinteren som is, og gir det tilbake som smeltvann på sommeren. Når breene forsvinner, forsvinner denne buffereffekten.

For Norge er konsekvensene mindre dramatiske enn for andre land, men for steder som Himalaya eller Andene — hvor milliarder av mennesker er avhengige av brevann — er det eksistensiell.

Å forstå dette mens du står foran en bre som smelter, gjør deg til en vitne til en planetær endring som foregår akkurat nå.

Besøk breene mens de finnes

Om du ønsker å oppleve dette selv, finnes det guidede turer til Jostedalsbreen og andre norske breer. De er tilgjengelige, og oplevelsen av å stå på en bre som forandrer seg mens du ser på det, er noe som berører mennesker.

Det viktigste: besøk dem før de er borte. Det handler ikke om å oppfylle en bucket-list-oppgave, men om å bli vitne til en verden som forandrer seg for dine øyne.