Breers ødeleggende kraft: Is vs stein

Stillhet før stormen: Breens paradoks

Fra avstanden ser en gletsjer ut som en stille, fredelig masse av hvitt og blått is. Men denne tilsynelatende roen skjuler en av naturens mest kraftfulle erosjonsprosesser. Breer er ikke statiske monumenter — de er levende flytende system som beveger seg, kiler og sliper gjennom berg- og jordmasser med en langsom, men uostoppelig kraft som ingen menneskelig maskin kan gjentas. Over tidsskalaen av tusen år forvandler breer hele landskap.

Sammenlignet med andre erosjonsmetoder som vind, vann og kjemisk forvitring, er breers mekanisme enestående. Der vann søter og vind blåser, går isen og presser — et helt annen fysikk.

Tall og trender

Breenes påvirkning på jordens topografi er omfangsrik og målbar, og det forandrer seg raskt.

Mekanikken: Hvordan isen eroderer steinen

Breens erodativ kraft kommer fra tre hovedmekanismer. For det første: abrasjon — når isen som inneholder små steiner og grus glir langs bergfoten, handler det som sandpapir, polering og slipning av steinen glatt. For det andre: plucking — når vann trenger inn i små sprekker i steinen, fryser og utvider seg, løser det steinbiter som isen deretter slepper. For det tredje: comminution — når breisen påfører så enormt press at steinen bokstavelig talt knuses til pulver, kaldt sand som blir til siltpartikler.

"En gletsjer er ikke som en river som raskt flyter ned. Det er en tumor av is som vokser og presser med en konstant kraft som bare kan sammenlignes med kjempebergmenn som langsomt marsjerer nedover et fjell. Over hundre år eller tusen år transformerer den hele geologien."

Steinen: Seig, stabil, men ikke uovervinnelig

Stein virker uendelig hardere enn is. Basalt er nesten like hardt som diamant, granitt kan stå i tusenvis av år uten å forandres nevneverdig. Men stein mangler isens uendelige tålmodighet og evne til å fylte hver minste sprekk og presse gradvis fra alle hold. Steinen blir slitt ned, bit for bit, mens isen som trykker varer og varer.

Hva som skjer når isen og steinen møtes, er ikke en eksplosiv konflikt — det er en langsom, metodisk prosess hvor steinen blir slitt ned som på et slipeskaft. Det tar kanskje hundre år, kanskje tusen år. Men på slutten vinner isen. Steinen forsvinner.

Landskapene som breer skapte

Resultatene av breernes erosjon er spektakulære. U-formede daler, trange fjorder, avrundede toppkammer — disse er alle gletsjernes fingeravtrykk på landskapet. I Norge er Geirangerfjorden, Sognefjorden og Hardangerfjorden alle skapt av gletsjiere som glir ned fra fjellet og hakket deler av berget vekk. Disse fjordene er blant verdens dypeste og mest spektakulære.

I Nord-Norge, på Spitsbergen og i Alta, kan du fortsatt se aktive gletsjiere som jobber på dette arbeidet. Hver år flyter de nedover meters fraksjon og etterlater seg nye U-formede daler og bearbeidede bergflater. Det er skapelsen av landskaper i sanntid, om enn på en tidsskala mennesker bare halvt kan forstå.

Breenes framtid under klimaendring

I dag smelter gletsjerne fordi verden blir varmere. Breer som tok tusen år å bygge opp, smelter på hundre år eller mindre. Dette betyr ikke at erosjonsprosessen stopper — det betyr at den endrer seg. Når breene blir mindre, avsettes massene av sand og grus som den har tilført at fjordene. Nye landskap dannes, havnivået stiger, og nye U-former blir synlige.

Men på lang sikt, over de neste tusenene av år, vil nye istider trolig komme igjen. Og når de gjør det, vil gletsjerne igjen bygge opp sine maktsignaler og begynne på nytt sitt arbeid med å slipe nedover fjellet — en prosess som har gjentatt seg siden isen først kom til jorden for millioner av år siden.