Hva er breer og hvordan dannes de

Giganter av is

Breer er blant de mektigste geografiske strukturene på planeten vår. De dekker rundt 10 prosent av jordoverflaten og inneholder omtrent 90 prosent av all fremtidens ferskvann på jorden. Når disse ismassene beveger seg, kan de endre hele landskapet. Men hva er egentlig en bre, og hvordan oppstår disse kolossale isfjellet?

Hvordan breer dannes — snø blir is

En bre starter som snø som faller år etter år på høyfjell eller polarregioner der det aldri blir varmt nok til at alt smelter. Med tiden blir snøen pakket sammen av sitt eget vekt, lag etter lag, til den blir hardpakket snø kalt firn. Etter mange år — typisk 20–40 år — blir firn til blåis, det vi kaller en bre. Denne prosessen krever tilstrekkelig snøfall og temperaturer som holder isen kompakt. Det er derfor breer finnes på høye fjell og ved polene, men ikke i mindre kolde områder.

Breer beveger seg — og formes av verden

En bre er ikke statisk; den strømmer sakte nedover som tykk melasse. Frysepunktet på isen senkes under press fra ovenfor, og isen begynner å bevege seg som en svær elv av is. Hastigheten varierer — noen breer beveger seg centimeter per dag, andre flere meter. En bevegelig bre graver og sliper landskapet rundt seg, skaper U-formede daler, og skaper ofte sjøer hvor brevannet samles. Dette har formet Norges fjorder, Alpenes daler, og Grønlands topografi helt siden istiden.

Tall og trender

Breer på jorden inneholder omtrent 24 millioner kubikkkilometer is — nok til å heve verdenshavene med 65 meter hvis de alle smolte. Det siste tiåret har breene mistet gjennomsnittlig 267 milliarder tonn is per år på grunn av global oppvarming.

En geoolog om isens kraft

Vi snakket med en geoolog som studerer breer og deres betydning for klima.

"Breer er som jorden sin vannlager og sin termometer på samme tid. De forteller oss hvor kaldt det er, hvor mye snø som faller, og lagrer vann for framtiden. Når de smelter, endrer det alt — sjøinnstrømningen, vannkvaliteten, og til og med hvordan mennesker må planlegge infrastruktur. Breenes helsetilstand er klimaets helsetilstand."

Breer og vår fremtid

Breene betyr enormt for mennesker verden rundt. De lagrer fersktvann, regulerer vannstrøm og påvirker klima. I Asia er breer en kritisk vannkilde for milliarder mennesker. I Norge har breene vært avgjørende for turisme, vannkraft, og geologisk historie. Når breer smelter på grunn av klimaendringer, mister vi ikke bare is — vi mister en slags naturens eget vannmagasin. Å forstå breer er å forstå både fortidens klima og vår fremtid.