Breer og isens mystiske kraft – dannelse, påvirkning og framtid

Isens språk på fjellene

Breer – eller gletsjere – er massive ismasser som ligger på høyfjell og på polarer, hvor det er så kaldt at snø blir til is over århundrer. Disse gigantiske ismassene er levende landskap som beveger seg, flyter, og former geology omkring dem.

De er også noen av planetens viktigste reservoarer av ferskvann, og har enorm påvirkning på både lokale økosystemer og global klima. I dag smelter breer raskere enn noen gang før på grunn av klimaendringer.

Hvordan breer dannes og vokser

En bre dannes over hundretusenvis av år når snø faller og akkumulerer på samme sted, lag på lag. Den øverste delen blir trykket ned under vekten, og det blir til granular is – en slags semi-konsolidert snø. Etter enda mer tid blir denne til solid is.

Når en masse is blir stor nok – typisk minst 50 000 kvadratmeter – begynner den å bevege seg under sin egen vekt. Breisen flyter ikke som vann, men beveger seg i respons til gravitasjon, fra noen få meter til kanskje 100 meter per år.

Breens fantastiske kraft

Breer er blandt jordens mest kraftige erosive krefter. Når en bre beveger seg, fjerner den alt i veien – fjellsteiner og geologi. En bre som er hundre meter tykk kan utøve press på over 1000 tonn per kvadratmeter, nok til å knuse fjellstein.

Over tusenårs bevegelse skaper en bre helt nye daler og former landskaper totalt. Yosemite Valley i USA eller Geirangerfjorden i Norge ble skapt av breer som smeltet tusenårs siden.

Tall og trender

68-70% av verdens ferskvann er lagret i breer og iskalotter. Det er omkring 200 000 gletsjere i verden, varierende i størrelse. I dag smelter disse breene i rekkord-hastighet – omkring 280-390 milliarder tonn is smelter årlig.

Breer og klimaendring

Breer reagerer ekstremt følsomt på klimaendringer. Selv en liten økning i temperaturen kan få enorm effekt på når en bre smelter. I løpet av de siste 150 år har størstedelen av verdens gletsjere trukket seg tilbake. I Norge har breer som Jostedalsbreen trukket seg dramatisk siden 1900-tallet.

"Breer er som klimaets journal. Ved å lese iskjernene kan vi se tilbake tusenårs og forutsi framtiden. Det som vi ser nå er ekstraordinært – ikke en naturlig syklus, men menneskeskapt endring."

Framtiden for verdens breer

Hvis temperaturen fortsetter å stige, vil størstedelen av verdens gletsjere trolig forsvinne innen 2100. Dette vil ha katastrofale konsekvenser for milliarder som er avhengig av brevatnet. Flodene som utspringer fra breene ville endres dramatisk.

For Norge betyr tapte breer både økonomisk og kulturell tap. Samtidig arbeider glaciologer verden over på å forstå bre-prosesser bedre og utvikle strategier for tilpasning. Framtiden for breene handler både om å bremse tapet og å lære å leve med fundamentale endringer.