Breer i bevegelse: Isens formende kraft

Is som arkitekt: Breenes rolle i naturen

Breer er blant de mektigste kreftene på jorden. Over millioner av år har breer skapt daler, formet fjell og grillet landskaper ned til det vi ser i dag. I Norge, spesielt på Vestlandet og i fjelltopene, kan du se bevisene på breenes kraft overalt—U-formede daler, massive steinfelt og kratere i fjellene.

Det som gjør breene spesielle er at de beveger seg. En bre er ikke en stillestående masse is—det er en langsom elv av is som strømmer nedoverbakke. Dette betyr at hver dag, hver uke, hver år, bearbeider breedisse steinen og jorden under seg, hugger seg vei gjennom fjell og former landskapet rundt seg.

For familier og unge som vil forstå sin egen hjemlige natur, er det ikke noe bedre sted å begynne enn med breene. De er synlige, tilgjengelige, og de forteller historien om hvordan verden ble det den er i dag.

Hvordan breer fungerer og endrer landskapet

En bre dannes når snø komprimeres under sin egen vekt over mange år. Etter rundt 40 år blir snøen til gletsjeis—kompakt, fast is som kan begynne å flyte. Når isen når en viss tykkelse (vanligvis 50–100 meter), begynner den å gli nedoverbakke under sin egen vekt, som en ekstrem langsom elv.

Mens breden glir, skaper den enorm mekanisk kraft. Den hugger ned steinen under seg, polerer det glatt og transporterer hele steinfelt nedover. Hvis du er på en bre-tur og ser steiner som glitrer i solen, er det fordi breden har polert dem glatt over tusenvis av år. Disse steinene—kalt 'drågtegn' av geologer—beveger seg centimeter for centimeter hver dag.

Når en bre smelter (især ved dens slutt eller front), frigjøres alt det materialet den har transportert. Dette skaper karakteristiske formationer: morenevolde (steinvoller) på siden og enden av breen, grus- og sandsletter foran breen, og små steiner (gjøkk) spredt over alt. Disse ser du tydelig på hver eneste tur til en bre.

Norges spektakulære bresamfunn

Norge har over 2400 breer—flere enn noen annen plass så langt sør på jorden. Den største er Jostedalsbreen på Vestlandet, som dekker over 470 kvadratkilometer. Den er så stor at mange mennesker ikke engang innser at de står på eller ved den når de er der—den strækker seg over så mange daler og fjelltoppper at den ikke er synlig hele på en gang.

Andre kjente breer inkluderer Hardangerjøkulen (på Øst-Vestlandet), Galdahoppen (i Sogn), og Fåbergsjøkulen (på Lillehammer-siden av Rondane). Hver bre har sin egen karakter—noen er lange og trange, andre er store snøplater med få tydelige grenene. Alle er spor av en tidligere tids mye større isdekning.

Mange norske breer trekker seg tilbake fordi klimaet blir varmere. Breene som var enorme for 150 år siden er nå bare fjerner utgaver av seg selv. Det betyr at hvis du besøker en bre i dag, ser du faktisk klimaendringen happen på dine egne øyne—det er både fascinerende og sørgelig.

Et godt tips: besøk en bre i juni eller juli når mye av snøen har smeltet bort. Da kan du se breisen tydelig, og du kan ofte komme tett nok til å røre den og forstå hvordan den is som ser sånn ut kan ha formet hele fjell.

Tall og trender

Norges brehistorie er synlig i tallene. Vi har 2415 isbreer samlet, med Jostedalsbreen som den største. En rapport fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat viser at norske breer har trukket seg tilbake i gjennomsnitt 25 meter per år siden 1900. Siden 2005 har bresamfunnet minsket i volum med omkring 4 prosent årlig, hovedsakelig på grunn av økt temperatur. En typisk tur til en bre-front i dag er dermed også et møte med klimaendringen.

«Breer er tid gjort synlig»

Per Holm er glaciolog og erfaren fjellguide som har ledet hundrevis av familier på bretur i norske fjell.

"Når jeg tar familier på bre-tur, ser jeg øyne som blir store når de innser at de står på noe som er tusenvis av år gammelt. En bre er som en tidskapsul—hvert lag is representerer et år eller tiår eller århundre. Når vi ser på en blåktig sprekk i isen, kan det være is som ble dannet før Vikingenes tid. Det er det som gjør breer så spennende for unge og voksne alike—det er konkret vitenskap du kan måle, føle og forstå."

Slik opplever familier breene trygt

En bre-tur krever forberedelse, men det er absolutt mulig for familier. De fleste norske breturistbyrå tilbyr guidede turer som egner seg for barn fra omkring 10 år og oppover (noen også yngre). En gjennomsnittlig bre-tur varer 4-6 timer, inkludert oppstigningen til breen.

Det viktigste er å ha riktig utstyr: vanntett jakke, gode sko (gjerne bergsko), og en solid sekk. Du trenger ikke egen klatringsutstyr for de fleste bretur—guiden tar seg av det. Husk at selv om det er varmt nede i dalen, er det kaldt oppe ved breen, og det kan være dårlig vær selv når det er fint i bygden.

Mange familier starter med kortere bretur som ikke krever tekniske ferdigheter. Blåisen på Vatnajøkull på Island er berømt, men Norge har mange tilgjengelige alter—Nigardsbreen, Briksdalsbrenen, og Fåbergsjøkulen er alle populære for familier. En tur til en bre lærer barn om geologi, klimaendring og deres egen hjemmebygd på en måte som ingen lærebok kan.

Et siste råd: ta bilder av breen, men snakk også om hva dere ser. Spør barna: «Ser du hvor breen har sleipet steinen glatt?» «Hvor tror du denne steinen kom fra?» Breer er ikke bare noe å se—de er et av naturens beste klasseromp.