Breer i endring — hvordan de former Norges landskap

Breene som former Norge — fra istid til i dag

Hvis du vandrer gjennom en norsk fjell og ser en U-formet dal, er det ikke tilfelle. Det er et tegn på at en gletsjer en gang skar seg gjennom landskapet som en kjempe kjøkkenkniv gjennom smør. Norges geografi — fjeller, daler, fjorder, og vaterfaller — er i stor grad resultat av breenes arbeid over millioner av år.

I dag, mens vi snakker, mister Norges breer massive mengder is til klimaendringene. Jostedalsbreen, som engang var større enn Småland, trekker seg tilbake år etter år. Det som gjør breene så interessant, er at de ikke bare sliter på steinen — de omformer hele landskapet på fundamentale måter.

I denne guiden skal vi forklare hvordan breenes kraft fungerer, hvordan du kan se tegnene på deres arbeid i dag, og hvor du kan oppleve dette fenomenet selv. Geologi blir konkret når du står på kanten av en brevei og ser blå-grønn is glide ned skråningen.

Breens kraft — hvordan is sliper stein

En gletsjer er ikke bare is. Det er is blandet med stein, grus, og sand, sammenpresset til noe som nærmest fungerer som sandpapir. Når en bre beveger seg nedover en fjellskråning, presser den seg mot berget under seg med kraft som kan være flere hundre ganger vekten av is-massen selv.

Når isen beveger seg — og det gjør den, bare langt — slipper den steinen festet i isen langs bergflaten. Si på dette sted: en stein som er prest inn i is som beveger seg en meter per år, vil over tusen år ha slipt bort et betydelig lag av berg. Over en million år blir det en dal. Over ti millioner år kan det bli en landsdel.

Det fenomenet kalles «plucking» — der isen bokstavelig talt river løs steinstykkene under seg. En annen prosess heter «abrasion» — der isen sliper, slik at hver bevegelse etterlater små merker på berget under. Sammen skaper de U-formete daler som er så karakteristiske for fjord-Norge.

Tall og trender

Norske breer i tall — hva forsvinner, og hvor fort?

"Breene skriver landskapets historie» — fra Dr. Larsen

Dr. Bjørn Larsen ved Universitetet i Bergen har tilbrakt tiår med å studere norske breer. «Det som fascinerer meg er at breene ikke bare minner oss om at de eksisterer — de endrer verden mens vi ser på.» Han forklarer at det viktigste med å forstå breer, er å forstå at de ikke bare er statiske isblokker, men dynamiske systemer som er konstant i bevegelse.

«En ting som folk ikke forstår er at breene beveger seg nedover, ikke oppover. De er ikke «hengende» på fjellsiden — de flyter nesten, dyttet ned av sin egen vekt. Det er mer som gigantisk viskos væske enn fast is,» forklarer Larsen.

Han advarer mot at Norges breer blir borte dersom ikke klimaendringene stanser. «I løpet av hundre år kan de fleste små breene være helt borte. Jostedalsbreen ville krympe til en tredjedel av sin nåværende størrelse. Det er en global katastrofe som starter her, med stenene som ises ned.»

"Breene er landskapets arkitekter — uten dem ville Norge se helt annerledes ut."

Hvor og hvordan du kan oppleve breene selv

Hvis du vil se breenes kraft på nært hold, er Jostedalsbreen i Sogn og Fjordane det beste stedet. Du kan vandre på selve isen (med guide) og se de blå-grønne spalterne som oppstår når isen beveger seg. Du kan også se morenen — de steinene som er fraktet med isen og nå ligger som steinrygger på hver side av brevalen.

For mindre avventyrlystne anbefaler vi å gå til Svartisen i Nordland, eller Folgefonna på Hardangervidda. Fra disse stedene kan du se de lange «snemannene» av grus og stein som ligger på isen — tegn på hvor mye erosjon som foregår. Du kan også se brevannene: de milchige, grønne tjernene som dannes når breene smelter.

En annen måte å forstå breenes arbeid på, er å gå gjennom U-formete daler som Geirangerdale eller Lysefjord. Der ser du ikke brene selv, men du ser beviset for deres tidligere kraft: de gigantiske U-formete dalene som ingen annen kraft kunne ha skapt. De er geologiens monumenter over breenes kullingsmakt.

Fremtiden for Norges breer — og hva det betyr

Fremtiden for Norges breer avhenger av hvor alvorlig verden tar på klimaendringene. Om klimaet stabiliserer seg rundt 1,5-2 grader oppvarming, vil breene få mulighet til å stabilisere seg — kanskje til og med å vokse igjen over hundre år. Men dersom temperaturen fortsetter å stige, vil mange av de små breene være borte innen hundre år.

Hva betyr det for Norge? Det betyr mindre smelting som dytter ferskvannet ned i fjordene. Det betyr mindre vannkraft fra breelvene. Det betyr at det landskapet som gjør Norge unikt — fjordene, dalene, vekstrammene — kommer til å endre seg fundamentalt.

For dem av oss som elsker norsk natur, er breene ikke bare geologisk interessant — de er en påminnelse om at verden vår ikke er stabil. Breene endrer forme kontinuerlig. De minner oss om at så lenge vi lever, lever landskapet også.