Brettspillene blomstrer — slik er det nå

Brettspillene er tilbake

For to tiår siden var brettspill noe dine foreldre spilte. I dag spiller millioner av nordmenn brettspill — unge og gamle, seriøst og for kjekk skyld. Når pandemien rammet, kunne mange ikke treffe venner ansikt til ansikt. Mange tok fram gamle brettspill, eller kjøpte nye. Når verden åpnet igjen, fant mange ut at de likte det, og stoppet ikke.

Resultatet er en blomstring av kreativitet og innovasjon. Det som før var en niche-hobby styrt av hardcore-entusiaster, er nå mainstream. Og industrien har svart med hundrevis av nye spill hvert år — fra enkle 20-minutters spill for familien, til kompliserte 4-timers strategispill som krever både hjernekraft og tålmodighet.

Hvis du ikke har spilt et brettspill siden Monopoly eller Ludo, er det på tide å prøve igjen.

Tall og trender

Brettspill-markedet globalt vokser med 26 prosent per år. I Norge spiller 1.8 millioner mennesker brettspill minst en gang per måned. Gjennomsnittsprisen for et nytt brettspill er rundt 399 kroner — men det finnes både billigere spill for hundrelapper og luksusspill som koster over 2000 kroner. De største «big box» brettspill-tilby som Kickstarter og Gamefound finansierer hundrevis av nye spill-idéer hver år. Der kan en nytenkende designer få sjansen til å selge sitt spill til hundretusenvis av mennesker rundt om i verden.

Hva sier brettspilanmelderne?

«Vi befinner oss i en gyllen alder for brettspill. Det finnes spill for absolutt alle interesser og ferdighetsnivåer. Og designerne pushes til å være innovative fordi konkurransen er så hard. Jeg gjennomgår over 200 nye brettspill hvert år, og jeg finner ting som overrasker meg hver uke,» sier Steinar Korsnes, gründer av Spill- og Selskapsspill-klubben.

"«Vi befinner oss i en gyllen alder for brettspill. Designerne pushes til å være innovative fordi konkurransen er så hard.»"

Nye mekanikker og tema

For noen år siden var de fleste brettspill europeiske strategispill basert på innsamling av ressurser og bygning av imperier. I dag ser vi spill basert på historier, spill der du samarbeider mot spillet selv, spill med asymmetriske roller, spill som bruker app'er for å tilføre dynamisk innhold, og spill som handler om absolutt alt — fra vikingtid til romforskning, fra politikk til cooking-showet «MasterChef».

Det som særlig har vokst er kooperative spill — spill der spillerne samarbeider mot spillet i stedet for mot hverandre. Dette tiltrekker seg folk som ikke liker konkurranse, og som heller vil løse problemer sammen. Det er også mye enklere for en gruppe venner å slappe av over et kooperativt spill enn å spille et aggressivt strategispill hvor halvparten mister på de siste turene.

Brettspill-kultur blomstrer

Rundt om i Norge oppstår det brettspill-klubber, brettspill-cafeer, og store brettspill-arrangement. Det største norske arrangementet, Spillefest, trekker flere tusen mennesker hvert år. Online har Discord-servere og subreddits skapt store fellesskap av brettspill-entusiaster som deler erfaringer, gir anbefaling, og diskuterer nye spill.

For nybegynnere kan det virke skummelt å starte med brettspill — for det kan være mange regler å lære. Men det finnes nå hundrevis av ressurser som hjelper: YouTube-kanaler som forklarer regler, blogger med anmeldelser, og klubber der folk er glade for å lære bort til nybegynnere.

Hva venter fremtiden?

Vi forventer at brettspill-markedet fortsetter å vokse. Nye teknologier — som augmented reality og AI — vil trolig finne veien inn i brettspill. Og designere vil fortsette å pushe grensene for hva et brettspill kan være.

Det viktigste er kanskje at brettspill er en sosial aktivitet. I en tid der mange er glued til skjermene sine, tilbyr brettspill en sjanse til å snakke med mennesker ansikt til ansikt, å finne på noe sammen, og å ha morro. Det trenger vi alle mer av. Så hvis du ikke har spilt brettspill på lenge — eller aldri har — er det på tide å finne en klubb eller venn, og prøve deg.