Buktaling i Norge — kunsten å snakke uten munn

Kunsten å snakke uten å bevege munn

Når en ventrilokvist oppstår på scenen med dukke i hånden eller på fanget, skjer det noe magisk: publikum ser sin oppmerksomhet flytte fra mennesket som står der til figuren som opptar hele scenen. Og når munnen på dukken beveger seg mens kunstneren oppviser minimal bevegelse med egne lepper, oppstår en illusion som publikum vet ikke helt hvordan å forklare. Det er som om dukken virkelig kan snakke.

Buktaling — eller ventrilokvi som det kalles i fagkretser — er en kunstform som krever måneder eller år med trening. Det handler ikke bare om å skjule at du snakker — det handler om å skjule bevegelser i ansiktet, læpene og tungen mens du prosjiserer stemmen slik at den virker å komme fra et annet sted. Det er fysisk krevende, det krever utholdelse, og det krever en stor del av improvisasjon og humor.

I Norge er buktaling en relativt nichen kunstart, men det finnes dedikerte praktisører som arbeider profesjonelt eller semi-profesjonelt, og det finnes også en mindre entusiastgruppe av hobbyister som lærer kunsten gjennom private leksjoner og nettkurs. Hva er statusen for buktaling i Norge i dag, og hva er mulighetene for dem som ønsker å lære eller som ønsker å bygge en karriere på det?

Fra bakrommet til scenen — buktaling i Norge

Buktaling blomstret i Europa på 1900-tallet, med kunststnere som opptrådde i varieté og på sirkus. I Norge var ventrilokvi en populær form for underholdning helt fram til 1980-tallet, hvor det var en fast inventar i revyer og teaterproduksjoner. Men da TV og andre former for underholdning overtok, ble interessen for buktaling mindre.

I dag er det bare en håndfull profesjonelle buktalere i Norge. Odd Roar Andersen fra Oslo er en av de mest kjente — han har opptredd på norsk fjernsyn, både som leder og som buktalerperformer, og han underviser andre i kunsten. Han har vært med på å holde tradisjonen i live, og han er nå i 70-årene og ennå aktiv på scenen.

Status i dag er at buktaling i Norge er en nisje-kunstform. Det finnes ikke et enormt marked for det, og de fleste buktalere må kombinere buktaling med andre former for underholdning eller arbeid for å leve av det. Men for dem som elsker kunsten, er det mange online-ressurser, digitale kurser, og en internasjonalt community av buktalere som deler tips og teknikker.

Tall og trender

Buktaling som underholdningskunst har opplevd en liten renessanse globalt de siste årene, delvis takket være sosiale medier hvor buktalere deler videoer og opptredener. I Norge er interessen mer dempet, men det er tegn på at kunsten opplevelser en gjenoppvåkning blant enkelte grupper.

Hvordan man lærer buktaling

Å lære buktaling krever utholdelse og øving. Den første utfordringen er å lære å tale uten å bevege sine egne lepper — dette kalles for å 'swallowing your voice'. Deretter må du lære å projisiere stemmen som om den kommer fra et annet sted — fra siden, fra over hodet, fra en dukke. Tredje trinn er å skjule alle bevegelsene i ansiktet og holde fokus på dukken.

"Buktaling er en kunstform som krever tålmodighet og praksis, men når du først meistrer det, er det utrolig givende å se publikums ansikter når de skjønner hva som skjer."

Læringsmuligheter og karrierevei i Norge

For dem som er interessert i å lære buktaling i Norge, finnes det flere alternativer. Odd Roar Andersen tilbyr private leksjoner i Oslo. Det finnes også online-kurser fra internasjonale instruktører, som man kan følge hjemmefra. Noen teaterskoler i Norge inkluderer buktaling som en valgfri modul, men det er ikke mainstream.

Karrieremnuligheter for buktalere i Norge inkluderer opptreder på events, revyer, private fester, barn-laget og familieshow. Noen buktalere jobber som barneunderholdning for fødselsdager og skolearrangementer. Muligheten for å leve fulltid av buktaling alene er begrenset, men det er mulig å kombinere buktaling med andre scenekunstformer eller oppgaver som leder, mentor, eller TV-personlighet.

En interessant utvikling er at buktaling har funnet nytt liv på sosiale medier og på YouTube, hvor buktalere deler kunsten sin med millioner av mennesker. Noen internasjonale buktalere tjener godt på Patreon og sponsorater fra YouTube-kanalen sin. Det finnes derfor muligheter for de som ønsker å ta buktaling til en globalt publikum, uavhengig av hvor de er basert.

En kunstform som overlever og evoluer

Buktaling er ikke en døende kunstform — det er en kunstform i transformasjon. Den gamle varieté-scenene er borte, men nye scener har dukket opp: på YouTube, på Netflix-spesiale, på barn-teaterscener og på private arrangementer. Teknologi som gjør det enkelt å dele video, har åpnet dører for buktalere til å nå publikum som aldri før.

I Norge finnes det et markert for buktaling, selv om det er mindre enn i USA eller UK. For dem som elsker kunsten, finnes det muligheter for å lære, å opptre, og til og med å tjene penger. Det handler bare om å finne sin nisje og sitt publikum.

Om du er nysjerrig og ønsker å lære buktaling, er tiden nå. Med internett, online-kurser og en små men dedikert global community av buktalere, har du aldri før hatt bedre tilgang til læringstaterialer og mentorer. Og hvem vet? Kanskje blir du neste norske ventrilokvist som bringer kunsten til nye generasjoner av publikum.