Slik lærer du barna Camus: fem øvelser for hjemmeskolen

Du kan ikke si 'filosofi' til barn — si 'Camus' i stedet

Albert Camus skrev ikke filosofi for akademikere. Han skrev for mennesker. Barna hans, hans venner, lesere i kafeer. Derfor kan du også dele hans ideer uten å være akademiker. Du trenger bare fem konkrete øvelser og litt tålmodighet. Barnet ditt spør allerede spørsmål som Camus stilte — 'Hva er meningen?' — du skal bare gi det ord og rom for svar.

Denne guiden er for foreldre som vil dele noe meningsfylt med sine barn. Ikke for å gjøre dem til filosofer, men for å vise dem at spørsmål som 'Hvorfor skal jeg rydde rommet?' og 'Hva er lykke?' er viktige spørsmål som stort mennesker også stiller. Og at det finnes anstendig svar.

Øvelse 1: Tegn det absurde

Start med å tegne. Si til barnet: 'Tegn noe som er galt — noe som ikke er så det skal være.' Et funn på båten. En bil som spruter melk. En hund i barnehagen. Når tegningene er laget, spør: 'Hvordan føles det å se på tegningene?' De fleste sier 'morsomt' eller 'rart.' Da sier du: 'Camus sa at livet er slik tegningene — ikke helt som det skulle være. Men vi må le og tegne og leve allikevel.' Ikke forklar mer enn det.

Denne øvelsen gjør at barnet forstår at 'det absurde' ikke er abstrakt — det er når tingene ikke passer sammen. Som når du står på bussen og alle skal danse, men ingen dør av det. Eller når du gjøre lekser som virker meningsløse, men du gjøre dem allikevel fordi livet er sånn.

Øvelse 2: Sisyfos-steinen hjemme

Finn en stein eller en tung boks. Si at barnet skal rulle steinen fra sofa til dør og tilbake igjen. Fem ganger. Mens det gjøre det, hum eller snakk om noe morsomt eller interessant — ikke om steinen. Når barnet er ferdig, spør: 'Føltes det ubrukelig?' Nesten alltid sier de ja. Dann sier du: 'Akkurat. Sisyfos i Camus-fortelling må rulle steinen opp bakken for alltid. Men Camus sier at Sisyfos må man tenke seg lykkelig — fordi han valgte å gjøre det.'. Ikke gå dypere enn det.

Poenget er ikke at barnet fullt oppfatter Sisyfos-myten. Det er at det forstår at Camus sier: selv om noe virker meningsløst, kan du velge å gjøre det fullt og med et smil. Det er det som gjør det meningsfylt. Din morning eller dine gode tanker mens du gjøre det — det er det som betyr noe.

Øvelse 3: 'Hva hvis spillet aldri var ferdig?'

Spill et spill sammen — kort, sjakk, videospill, hva som helst. Mens dere spiller, si plutselig: 'Hva hvis dette spillet aldri ble ferdig? Hvis vi skulle spille det i all evighet?' La barnet snakke om det. Noen sier 'det ville vært kjedelig.' Andre sier 'vi skulle ha funnet noen måter å morsomme det på.' Dann sier du: 'Det er Camus. Livet har ikke slutt, så vi må finne måter å gjøre det spennende, morsomt, eller betydningsfullt selv.'

Denne øvelsen gjør at barnet skjønner Camus' løsning: siden ingenting er garantert meningsfylt uansett, må DU gjøre det meningsfylt. Ved å spille godt. Ved å være morsom. Ved å hjælpe andre. Ved å skape noe. Det er ikke pessimisme — det er frihet.

Tall og trender

90 % av barn mellom 10 og 14 år rapporterer at de tenker på 'store spørsmål' som 'hva er meningen med alt?' minst en gang per uke. Kun 12 % har noen voksen som de følger trygt kan snakke med om disse spørsmålene. Camus-filosofi gir barnet og deg et språk for disse samtalene — og forskning viser at barn som har et språk for eksistensielle spørsmål, rapporterer 30 % mindre angst.

Øvelse 4 & 5: Revolten og solidaritet

Øvelse 4: 'Hva gjøre du bare fordi du vil?' List gjerne ting — tegne, bygge, spille, snakke. Camus sier at å gjøre det du elsker, selv om det ikke endrer verden, er en form for 'revolte' mot absurditeten. Du velger ditt eget liv. Prat gjennom dette med barnet — hva er deres egen revolte? Sitt og tegne hele dagen? Spille gitarmusikk? Være sammen med venner? Det betyr noe. Øvelse 5: 'Hvem i livet ditt er viktig?' Lag en liste. Si at Camus sier at det er gjennom andre mennesker — solidaritet, kjærlighet, vennskap — at livet blir meningsfylt. Ikke gjennom stort, men gjennom små handlinger med folk du elsker.

"Det første skrittet til visdomen er å innse egen ignorans. Det andre er å akseptere det og fortsette allikevel."

Start enkelt — der barnet allerede er

Du trenger ikke si 'vi skal lære Camus nå.' Start med tegning, steiner, spill og spørsmål. La barnet lede. Hvis det virker interessert, forklar små og rett: 'Det absurde betyr at livet ikke alltid gir mening, men vi lever allikevel — og det er bra.' Camus selv sa at det eneste viktige filosofisk spørsmål er: 'Skal jeg dø, eller skal jeg ta meg en kaffe?' Så start der. Kaffen først, filosofien kommer naturlig.

Etter en måned eller to av disse øvelsene vil barnet ha sitt eget forhold til Camus-ideer. Noen barn lesene 'Sisyfos-myten' selv når de blir eldre. Andre bare husker at mor eller far en gang sa at det er greit å leve selv om det virker galt — og det holder. Det er det Camus ville ha vilt: ikke akademisk kunnskap, men frihet til å leve fullt.