Trening & kroppsbyggingPublisert: 22. januar 20256 min lesing

Fra skadde til toppform – min vei tilbake til trening

Hvordan rehabilitering endret alt for én idrettsutøver

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Rehabilitering krever tålmodighet, men resultatet er verdt det

Rehabilitering krever tålmodighet, men resultatet er verdt det

Følg en idrettsutøvers personlige kamp med alvorlig skade og det lange, vanskelige veien tilbake. En inspirerende reportasje om hvordan rehabilitering kan bygge opp det som ødelegges.

Annonse

Det øyeblikket som endret alt

Jeg var en håpefull fotballspiller da det skjedde. Vi var i midten av sesongen, været var flott, og jeg var i toppform. Så kom det beinet fra siden, og jeg hørte en lyd jeg aldri vil glemme – en knekkelyd som gjorde det klart at noe stort var galt. ACL-skade. Fire bokstaver som skulle endre livet mitt i seks måneder.

I de første dagene etter skaden var jeg i sjokk. Ikke bare psykisk, men også fysisk – kroppen min var ødelagt, og jeg var ikke sikker på at jeg noen gang ville kunne springe igjen. Jeg hadde hørt historiene om atleter som kom seg tilbake, men jeg hadde også hørt om de som ikke gjorde det. Ville jeg bli en av dem som kom tilbake sterkere, eller ville jeg være en som ga opp?

De første ukene på krykker var elendige. Jeg kunne ikke trene, kunne ikke spille, og jeg måtte se lagkameratene mine spille fra sidelinjen. Det var mentalt tøfere enn det fysiske smertens.

Møtet med rehabiliteringen

Da jeg endelig møtte min fysioterapeut Kari, var jeg forberedt på at det skulle bli mye hardt arbeid. Men jeg var ikke forberedt på hvor metodisk og detaljert prosessen skulle være. Rehabilitering er ikke bare "trening igjen" – det er vitenskap. Vi startet med det grunnleggende: å få kneet til å bevege seg igjen, å redusere hovne, å gjenopprette grunnleggende kraft.

Vi brukte fire uker bare på å få kneet til å strekke seg helt ut. Fire uker! Det høres ikke ut som mye, men når du er motivert til å komme tilbake, kan det føles som år. Men Kari forklarte at vi ikke kunne hoppe over disse stadiene – hvis vi gjorde det, ville jeg få langvarige komplikasjoner som ville holde meg ute av idretten for godt.

Etter fire uker var det tegn til fremgang. Jeg kunne gå uten krykker. Det var ikke mye, men det føltes som en stor seier. En liten bit av mitt gamle jeg var tilbake.

Tall og trender

ACL-skader er blant de mest vanlige skadene innen idrett, særlig i idretter som fotball og håndball. Omkring 35 prosent av alle idrettsutøvere vil oppleve en alvorlig skade på et eller annet punkt i karrieren. Rehabiliteringslengden for ACL-skader er typisk 4-6 måneder, og omkring 65-75 prosent av utøvere kommer tilbake på samme prestasjons- og konkurransenivå.

Andel idrettsutøvere med alvorlig skade35%
Rehabiliteringslengde ACL4-6 måneder
Sannsynlighet for comeback65-75%
Mentale helseutfordringer etter skade40%
Gjennomsnittlig treningsdager per uke under rehab4-5 dager
Annonse

Tre måneder inn – da skjer det

Etter tre måneder merket jeg at noe hadde skjedd. Jeg var ikke lenger "pasienten" som prøvde å komme seg tilbake – jeg var blitt en atlet igjen. Jeg kunne gjøre øvelser som jeg aldri trodde var mulig igjen. Jeg kunne løpe (forsiktig), jeg kunne gjøre plyometriske øvelser, og jeg kunne se muskler bygges opp igjen på benet som hadde blitt så tynt. "Det er ikke bare fysisk framgang," sa Kari til meg. "Du er i en helt annen psykologisk tilstand nå. Du tror på at du skal komme tilbake." Hun hadde rett. Jeg var ikke lenger i despair – jeg var i hope.

"Rehabilitering handler ikke bare om å få kroppen tilbake – det handler om å gjenoppbygge tilliten din til kroppen og deg selv."

— Kari Andersen, sertifisert sportsfysioterapeut ved Oslo Sports Clinic

Kampen med hode og hjerte

Det jeg ikke hadde forventet var hvor mentalt krevende rehabiliteringen skulle være. Det fysiske smertens var det vanskeligste, men det psykologiske presset var noe helt annet. Jeg var redd for å miste kontrakten min, redd for at mine lagkamerater skulle glemme meg, redd for at jeg aldri ville være like bra som før.

En dag om morgenen realiserste jeg at jeg ikke ville løpe igjen. Den dagen omgjorde jeg det og drakk en større kaffe. Jeg var ikke en som ga opp. Men jeg visste også at jeg trengte hjelp. Jeg begynte å snakke med en mental coach, noe som var en av de beste beslutningene jeg tok. Hun hjalp meg å omformulere skaden – den var ikke slutten på karrieren, det var en midlertidig avstenging.

Jeg lærte også at det var naturlig å være redd og usikker. Mange atleter opplever angst og depresjon etter alvorlige skader. Det er ikke svakhet – det er menneskelighet. Ved å snakke om det og få hjelp, kunne jeg behandle både kroppen og sinnet samtidig.

Tilbake på banen – ett år senere

Seks måneder etter skaden var jeg tilbake i trening med laget. Et år etter skaden var jeg tilbake på banen i en kamp. Det var ikke en fin start – jeg var nervøs, jeg var ikke helt der hvor jeg var før, og jeg gjorde noen feil. Men jeg var der. Jeg spilte fotball igjen.

Den største lærdommen fra hele prosessen var at comeback ikke er det samme som å komme tilbake til det eksakte stedet hvor jeg var før. Jeg er ikke samme atlet jeg var før skaden. Jeg er sterkere, mer knipen omkring skader, og jeg har mer ydmykhet for kroppen min. Jeg vet nå at kroppen kan svikte, og at det er okay – det er viktig å lytte til den og ta vare på den.

Jeg kan nå si at jeg er takknemlig for skaden. Det høres rart ut, men det lærte meg hvem jeg var når jeg var på mitt dårligste, og det ga meg perspektiv på det jeg ville oppnå. Rehabilitering var ikke bare en vei tilbake – det var en vei fremover.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Fra skadde til toppform – min vei tilbake til trening» om?

Følg en idrettsutøvers personlige kamp med alvorlig skade og det lange, vanskelige veien tilbake. En inspirerende reportasje om hvordan rehabilitering kan bygge opp det som ødelegges.

Hva bør du vite om det øyeblikket som endret alt?

Jeg var en håpefull fotballspiller da det skjedde. Vi var i midten av sesongen, været var flott, og jeg var i toppform. Så kom det beinet fra siden, og jeg hørte en lyd jeg aldri vil glemme – en knekkelyd som gjorde det klart at noe stort var galt. ACL-skade. Fire bokstaver som skulle endre livet mitt i seks måneder.

Hva bør du vite om møtet med rehabiliteringen?

Da jeg endelig møtte min fysioterapeut Kari, var jeg forberedt på at det skulle bli mye hardt arbeid. Men jeg var ikke forberedt på hvor metodisk og detaljert prosessen skulle være. Rehabilitering er ikke bare "trening igjen" – det er vitenskap. Vi startet med det grunnleggende: å få kneet til å bevege seg igjen, å redusere hovne, å gjenopprette grunnleggende kraft.

Hva bør du vite om tall og trender?

ACL-skader er blant de mest vanlige skadene innen idrett, særlig i idretter som fotball og håndball. Omkring 35 prosent av alle idrettsutøvere vil oppleve en alvorlig skade på et eller annet punkt i karrieren. Rehabiliteringslengden for ACL-skader er typisk 4-6 måneder, og omkring 65-75 prosent av utøvere kommer tilbake på samme prestasjons- og konkurransenivå.

Hva bør du vite om tre måneder inn – da skjer det?

Etter tre måneder merket jeg at noe hadde skjedd. Jeg var ikke lenger "pasienten" som prøvde å komme seg tilbake – jeg var blitt en atlet igjen. Jeg kunne gjøre øvelser som jeg aldri trodde var mulig igjen. Jeg kunne løpe (forsiktig), jeg kunne gjøre plyometriske øvelser, og jeg kunne se muskler bygges opp igjen på benet som hadde blitt så tynt. "Det er ikke bare fysisk framgang," sa Kari til meg. "Du er i en helt annen psykologisk tilstand nå. Du tror på at du skal komme tilbake." Hun hadde rett. Jeg var ikke lenger i despair – jeg var i hope.

Hva bør du vite om kampen med hode og hjerte?

Det jeg ikke hadde forventet var hvor mentalt krevende rehabiliteringen skulle være. Det fysiske smertens var det vanskeligste, men det psykologiske presset var noe helt annet. Jeg var redd for å miste kontrakten min, redd for at mine lagkamerater skulle glemme meg, redd for at jeg aldri ville være like bra som før.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker trening & kroppsbygging. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.