CSRD vs GRI: Hva bør bedriften velge?

Klimarapportering blir obligatorisk — men hvordan?

Bedrifter over hele verden er nå pålagt eller oppfordret til å rapportere sine klimautslipp og miljøpåvirkning. Men det finnes flere rapporteringsstandard, og det er ikke alltid klart hvilken bedrift skal velge.

De to viktigste standardene er GRI (Global Reporting Initiative) og CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive). GRI er frivillig og globalt etablert. CSRD er EU-regulering som også påvirker norske bedrifter som handler med EU.

Valget mellom disse kan påvirke hvor ressurskrevende rapporteringen blir, og hvordan bedriften blir oppfattet av investorer og kunder.

La oss se nærmere på hva som skiller dem, og hvilken som passer best for din bedrift.

GRI: Frivillig, fleksibel og etablert

GRI-standarden har blitt brukt siden 1997 og er den mest etablerte rapporteringsstandarden for bærekraft globalt. Over 70 000 bedrifter bruker GRI.

GRI er frivillig, noe som gjør det attraktivt for bedrifter som ønsker å rapportere bærekraft uten lovpålegg. Den er også relativt fleksibel — bedrifter kan velge hvilke tema som er viktigst for dem.

GRI fokuserer på det bedriften selv vurderer som vesentlig: miljø, arbeidskår, menneskerettigheter, etikk og mer. Det gir frihet til å tilpasse rapporteringen til egen virksomhet.

Ulempen er at GRI kan være ganske omfattende hvis bedriften velger mange tema. Det krever dedikerte ressurser og ofte eksternhjelp til implementering.

CSRD: Regulering, gransking og strengere krav

CSRD trer i kraft i EU fra 2024 og berører også norske bedrifter som handler med EU eller har EU-eiere. Standarden er mer presis og regulert enn GRI.

CSRD krever at bedrifter rapporterer på bestemte tema og bruker såkalt 'double materiality' — bedriftens påvirkning på miljøet OG miljøets påvirkning på bedriften.

Rapporter under CSRD er gjenstand for ekstern revisjon, noe som gjør dem mer troverdige for investorer og låneinstitusjoneller. Men det gjør også prosessen mer kostbar og komplisert.

CSRD er ikke frivillig for berørte bedrifter — det er et lovkrav. For små bedrifter kan det være mindre byrdefullt, men for større bedrifter kreves betydelig innsats.

Tall og trender

Klimarapportering blir stadig viktigere. Her er nøkkeltall som viser trenden.

Sammenligning: GRI vs CSRD

GRI passer best for små og mellomstore bedrifter som ønsker fleksibilitet og frivillig rapportering. Standarden er enklere å implementere og kostnaden er lavere. CSRD er obligatorisk for store bedrifter i EU/EØS og krever mer presisjon, revisjon og ressurser. Norske bedrifter som ikke handler med EU, kan ofte velge GRI. Bedrifter som vil være attraktive for globale investorer, bør vurdere både GRI og CSRD-krav. Mange bedrifter bruker begge standardene sammen for maksimal dekning.

"Valget mellom GRI og CSRD handler ikke nødvendigvis om enten-eller. Mange av våre klienter starter med GRI for å forstå sin egen påvirkning, og bruker det som grunnlag for senere CSRD-implementering."

Hvordan kommer du i gang?

Start med å kartlegge om bedriften din er pålagt CSRD. Store bedrifter og børsnoterte selskaper må rapportere; små og mikrobedrifter er for nå unntatt.

Hvis CSRD ikke er påkrevd, vurder om GRI passer. GRI er ideelt for bedrifter som vil rapportere proaktivt og være attraktive for bærekraftsinteresserte kunder og investorer.

Begynn med en GAP-analyse — kartlegg hvilken data bedriften allerede samler inn, og hva som mangler. Dette viser hvor stort implementeringsarbeidet blir.

Ta kontakt med bærekraftskonsulenter eller revisjonsfirmaer som kan hjelpe. Mange tilbyr skreddersydde løsninger som passer bedriftens størrelse og ressurser. Husk at tid og kompetanse er viktigere enn storslåtte ambisjoner — start med det som er mest vesentlig for bedriften, og bygg ut fra der.