Cyberkriminalitet — hvem er de og hva gjør de?

Hva er cyberkriminalitet?

Cyberkriminalitet er simpelthen kriminalitet som gjøres ved hjelp av datamaskiner og internett. Det kan være alt fra phishing-e-poster som prøver å lure deg til å dele passord, til ransomware som låser bedriftsdata dine til du betaler løsepenger. Noen ganger handler det om identitetstyveri, hvor kriminelle bruker dine personopplysninger til å åpne konti i ditt navn. Andre ganger er det rene hackinger av nettsider eller betalingssystemer. Felles for det hele er at det gjøres av mennesker — ikke av magiske internettmakten, men av både amatørforbrytere som eksperimenterer og profesjonelle kriminalorganisasjoner som tjener store penger på dette. Å forstå hvem som gjør det og hvorfor, hjelper deg å beskytte deg selv.

Typene cyberkriminelle

Det finnes flere typer cyberkriminelle, fra løst organiserte hackergrupper til velorganiserte kriminalorganisasjoner. Noen er selvlærte unge mennesker som gjør det for spenningen eller prestisjeen — de blir gjerne kalt «script kiddies» fordi de bruker eksisterende verktøy de har funnet på nettet, uten å forstå dypere teknologi. Andre er mer sofistikerte, med formell utdanning i datateknologi og år av erfaring. Så er det de som jobber for staten eller en organisasjon — de såkalte «APT-gruppene» (Advanced Persistent Threats), som brukes til cyberespionasje mellom land. Og så er det organisert kriminalitet, hvor hele operasjoner drives som en forretning med divisjon av arbeid, markedsføring av tjenester på dark web, og kundesupport. Det er altså ikke bare én type «hacker», men et helt økosystem av mennesker med ulike motiver og ferdigheter.

Tall og trender

Cyberkriminaliteten vokser raskere enn det fysiske politiet klarer å håndtere.

Vanlige angrepsmåter

De vanligste cyberkriminalangrepene er overraskende enkle. Phishing er kanskje det mest brukte — kriminelle sender e-poster som ser ut som de kommer fra din bank eller en tjeneste du bruker, med klikk på en lenke som fører deg til en falsk side hvor du taster inn passord eller personopplysninger. Malware er programmer som installeres på datamaskinen din og stjeler data eller gir kriminelle kontroll over den. Ransomware er malware som krypterer filene dine og krever betaling for å dekryptere dem. Sosial engineering handler om å manipulere mennesker til å gjøre noe som åpner sikkerhetssystemene — for eksempel å forklede seg som IT-support og få noen til å dele passord. De beste cyberkriminelle kombinerer flere av disse teknikkene, og gjør det til sannsynlig at angrepet vil lykkes.

"De fleste cyberangrep lykkes fordi de utnyttes mennesker, ikke teknologi. Derfor er menneskelig oppmerksomhet den beste forsvaret."

Hvem er målene?

Alle kan være målene for cyberkriminalitet, men noen er mer «lønnsomme» enn andre. Privatpersoner blir ofte målet for phishing og småkriminalitet fordi det er enkelt og det er mange av oss. Bedrifter blir målet fordi de har penger og verdifull data. Kritisk infrastruktur som kraftstajoner og sykehus blir målet av statsstøttede grupper som ønsker å destabilisere et land eller få politisk fremgang. Små og mellomstore bedrifter er et særlig sårbart segment fordi de ofte mangler ressurser til god sikkerhet, men ennå har verdier som er større enn privatpersoner. Og så er det «skurker» som bare angriper hvem som helst — de er ikke særlig selektive så lenge det genererer inntekter. Å kjenne sitt eget risikonivå hjelper deg å prioritere sikkerhetstiltak.

Hvordan beskytter du deg?

Selv om cyberkriminalitet virker skummelt, er det mye du kan gjøre for å beskytte deg selv. Starten er enkel: bruk sterke, unike passord for viktige kontoer, og aktiver to-faktor autentisering der det er mulig. Vær skeptisk til e-poster og meldinger som ber deg om å klikke på lenker eller dele informasjon — ring istedenfor å verifisere. Hold datamaskinen din oppdatert med sikkerhetspatcher, og bruk et antivirus-program. For bedrifter er det viktig med datasikkerhetstrening for ansatte, da mennesker er det svakeste leddet i sikkerhetskjeden. Og hvis du blir utsatt for cyberangrep, ta det alvorlig — kontakt politiet, merk alle kontoene dine og bytt passordene. De fleste av oss vil kunne unngå å være ofre ved å ta enkle forholdsregler og være klar over risikoen.