Cyberkriminalitet i Norge — beskytt deg

Cyberkriminalitet kan ramme hvem som helst

Hver dag får nordmenn falske SMS-er, e-poster som prøver å stjele passord, og forsøk på å få dem til å installere skadelig programvare. Cyberkriminelle har blitt meget sofistikert og målrettet.

Barn, ungdom, voksne og eldre er alle i faresonen — bare på ulike måter. En sjuåring kan få falske venneforespørsler, en tenåring kan bli utsatt for utpressing, en voksen for banksvindel.

Men det er mye du kan gjøre for å beskytte deg og familien. Det starter med kunnskap.

Hva er cyberkriminalitet — praktiske eksempler

Phishing er når en kriminell gir seg ut for noen annen (gjerne banken din) og lurer deg til å dele passord eller bankdetaljer. De ringer eller sender falsk e-post som virker ekte.

Ransomware er skadelig programvare som låser opp filene dine og krever penger for å frigjøre dem. Spesielt farlig for små bedrifter. DDoS-angrep knekker nettsteder ved å bombardere dem med falske forespørsler.

Identitetstyveri er når noen stjeler din personidentitet for å ta opp lån eller kjøpe på din regning. Seksuell exploatering av barn, utpressing av nakenbilder og cybermobbning er også vanlig og alvorlig.

Tall og trender

Cyberkriminalitet øker raskt i Norge og verden.

Hva politiet sier

Eksperter på cyberkriminalitet i Norge deler viktig innsikt.

"Cyberkriminelle blir smartere og mer målrettet. Men folk som tar sikkerhet seriøst og følger enkle regler, reduserer risikoen enormt. Det handler om forebygging mer enn å reparere etter et angrep."

Slik beskytter du deg og familien

Bruk sterke, unike passord for hver konto. Aldri gjenbruk. En passordbehandler gjør det enkelt. Aktiver to-faktor-godkjenning (2FA) på alle viktige kontoer — spesielt bank og e-post.

Vær skeptisk til uventet kommunikasjon. Hvis «banken» sender deg en SMS-link, gå direkte til banknettstedet i stedet for å klikke linken. Åpne ikke vedlegg fra ukjente.

Oppdater operativsystem, nettleser og programmer konstant — sikkerhetshuller blir fikset hele tiden. Snakk med barna dine om at de ikke skal dele personlig informasjon online og kan komme til deg hvis noe virker rart.

Hvis du blir rammet

Hvis du tror du er hacket, skift passord fra en annen enhet og kontakt banken straks hvis det dreier seg om penger. Anmeld til politiet på politiet.no — selv små saker bidrar til statistikk.

Hvis barnet ditt er offer for mobbing, seksuell henvendelse eller utpressing: ta det seriøst. Kontakt Kripos eller Barnetelefonen (116 000). Det er ikke barnets skyld.

Ikke betal løsepenger til ransomware-angripere — det finansierer bare flere angrep og garanterer ikke at data frigjøres.