Da vulkanen rystet verden — og Norge

Når jorda viser sin makt

Vi tenker på vulkaner som fjerne trusler — Vesuvius som begravde Pompeii, Etna som brenner på Sicilia. Men vulkaner har ingen grenser for hvordan de påvirker verden. En massiv eksplosjon på Javahavet kan forandre menneskehetens skjebne på den andre siden av jordkloden.

For Norge spesielt, har vulkanutbrudd fra langt borte hatt dyptgripende konsekvenser. Vi taler ikke om direkte skade — Norgeshavet er vulkanfritt — men om det globale klimaet som blir påvirket av vulkansk aske og gass.

Krakatau: Verden hørte det

26. august 1883 var dagen som verden ikke kunne glemme. Krakatau-vulkanen, som ligger mellom Java og Sumatra, gjennomgikk en eksplosjon så massiv at den kunne høres på Mauritius, over 4800 kilometer borte. Lufttrykkvågen knuste bygninger hundrevis av kilometer unna.

Omtrent 36000 mennesker døde i forbindelse med eksplosjonen — de fleste fra tsunamiene som fulgte. Men det som var like katastrofalt var de globale konsekvensene. Aske og gasser steg inn i stratosfæren, spredt seg rundt hele verden, og reduserte sollyset.

Verdenstemperaturen falt med omkring 1-1,2 grader Celsius i året som fulgte — en merkbar endring for mennesker som var avhengige av jordbruk for overlevelse.

Tambora: År uten sommer

Hvis Krakatau var en eksplosjon som verden ikke hadde hørt, var Tambora noe som verden ikke kunne glemme. I 1815 eksploderte Tambora-vulkanen på Sumbawa i Indonesia, og det var enda kraftigere enn Krakatau.

I året etter Tamborias utbrudd, 1816, kalles ofte 'året uten sommer.' Temperaturer over hele verden falt drastisk — snø falt i juni i New England. Og i Norge? Vi fikk dårlige avlinger, nød og sult. Mange nordmenn måtte overvintre på isgangen eller ved kystlinjen.

Det var ikke bare et år av elendighet — det var flere år. 1817 var like dårlig. Folk sultet. Tifuser spredt seg. Dette var tiden som drev mange norskere til å emigrere til Amerika.

Norge i asken

For det norske folket på 1800-tallet hadde globale vulkanutbrudd like konkrete konsekvenser som en lokal naturkatastrofe. Når aske-partiklene reduserte sollyset og temperaturen falt, så påvirket det landbruk, fisk-fangsten, og befolkningens overlevelsesmuligheter.

Norges befolkningsvekst stoppet opp i årene etter Tambora-utbruddet. Dødligheten steg. Og mens noen områder klarte seg bedre enn andre, var det klart at Norge var sårbar for globale klimatiske sjokk. Dette påvirket politikken, økonomien, og emigrasjons-bevegelsene.

Samtidig bør vi merke oss at det også var islandske vulkaner som påvirket Norge direkte. Laki-utbruddet på Island i 1783-84 hadde massive konsekvenser for nordiske befolkninger, deriblant Norge, Grønland og Island selv.

Tall og trender

Vulkaner er fortsatt en stor trussel mot menneskehetens klimastabilitet. En stor eksplosjon i dag ville kunne påvirke global temperatur og kornproduksjon. Forskning viser at store vulkanutbrudd oppstår statistisk sett omkring hvert 500-1000 år.

En vulkanologs perspektiv

Prof. Leif Wathne har brukt over 40 år på å studere vulkanske effekter på mennesker og klima. Han arbeider ved Geologisk Institutt på Universitetet i Oslo og har samarbeidet med FN på klassifisering av vulkanrisiko globalt.

"Mange nordmenn vet ikke hvor kritisk Tambora-utbruddet var for deres forfedres overlevelse. Det påvirket emigrasjonsbølgene til Amerika, befolkningsveksten, og hvordan vi bygget vårt samfunn. Vulkaner er ikke bare geologi — de er historie."