Dam i Norge: fra alderdom til comeback
En hundreårig klassiker blir trendy igjen
Et klassisk damebrett med røde og svarte brikker sett fra oven
Hundreårig norsk klassiker opplever en mystisk gjenopplivning. Hva gjør at generasjoner av nordmenn fremdeles finner dam fascinerende?
Når bestemor slår deg med vanlig taktikk
Dam var kanskje ikke det spillet som gav deg millioner av YouTube-visninger. Men det har en stille kjærlighet i Norge – særlig blant eldre på seniorsentre og pensjonistklubber. Nå, imidlertid, er noe i ferd med å skifte.
I de siste fem årene har salget av damebrett økt markant. Unge mennesker, omkring 25–35 år, begynner å rediskutere spillet som en motsats til sjakk – mindre regel-kompleks, men like strategisk. Det er som om en heil generasjon plutselig innså: «Dette spillet er faktisk ganske bra».
Fra middelalderen til norske stuebord
Dam har sitt opphav i Spania omkring 1400-tallet, da noen kombinerte sjakk-brettets utforming med det arabiske spillet alquerque. Resultatet var et spill som var enklere å lære, men ikke mindre strategisk.
Mens sjakk ble assosiert med intellektuelle og eliter, ble dam noe helt vanlig folk spilte. Det finnes historier fra norske arbeidermiljøer i tidlig 1900-tall hvor tunge diskusjoner og veddemål ble gjort rundt damebrettet. Det var demokratisk – alle kunne måle seg imot hverandre på en lik måte.
Hvorfor nå? Hvorfor igjen?
Pandemien gjorde sitt. Under nedstengninger oppdaget folk at brettspill var tilbake – ikke bare moderne design, men også gamle klassikere.
For det andre: I en verden av digital overstimulering tilbyr dam noe enkelt og fysisk. Du sitter overfor en person, dere ser hverandre i øynene, og dere snakker mens dere spiller.
For det tredje: Damespillet krever færre regler enn sjakk. Du kan lære det på fem minutter. Det gjør det svært tilgjengelig – du trenger ikke å være intellektuell eliten.
Fra klassiker til trendy
Ragnar Øvrebø, en av Norges beste damespillere, mener at denne gjenopplivningen er både overraskende og naturlig. «Dam er et spill for alle. Det er ikke så komplisert at nybegynnere blir skremt bort, men det er likevel så dypt at du kan bruke hele livet på å bli bedre», sier han.
"Dam er et spill for alle. Ikke så komplisert at nybegynnere blir skremt bort, men dypt nok at du kan bli bedre hele livet."
En invitasjon til å sette seg ned
Hvis du ikke har spilt dam siden barneskolen, er det tid til å rediskutere det. Et damebrett koster rundt 100–200 kroner. Reglene tar fem minutter å lære.
For i en verden som blir stadig mer digital, er det en underlig kraft i å sette seg ned ved et gammelt brettspill og få et menneske til å sitte på motsatt side av deg.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Dam i Norge: fra alderdom til comeback» om?
Hundreårig norsk klassiker opplever en mystisk gjenopplivning. Hva gjør at generasjoner av nordmenn fremdeles finner dam fascinerende?
Når bestemor slår deg med vanlig taktikk?
Dam var kanskje ikke det spillet som gav deg millioner av YouTube-visninger. Men det har en stille kjærlighet i Norge – særlig blant eldre på seniorsentre og pensjonistklubber. Nå, imidlertid, er noe i ferd med å skifte.
Hva bør du vite om fra middelalderen til norske stuebord?
Dam har sitt opphav i Spania omkring 1400-tallet, da noen kombinerte sjakk-brettets utforming med det arabiske spillet alquerque. Resultatet var et spill som var enklere å lære, men ikke mindre strategisk.
Hvorfor nå? Hvorfor igjen?
Pandemien gjorde sitt. Under nedstengninger oppdaget folk at brettspill var tilbake – ikke bare moderne design, men også gamle klassikere.
Hva bør du vite om fra klassiker til trendy?
Ragnar Øvrebø, en av Norges beste damespillere, mener at denne gjenopplivningen er både overraskende og naturlig. «Dam er et spill for alle. Det er ikke så komplisert at nybegynnere blir skremt bort, men det er likevel så dypt at du kan bruke hele livet på å bli bedre», sier han.
Hva bør du vite om en invitasjon til å sette seg ned?
Hvis du ikke har spilt dam siden barneskolen, er det tid til å rediskutere det. Et damebrett koster rundt 100–200 kroner. Reglene tar fem minutter å lære.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.
