Sjakk & strategispillPublisert: 27. mai 20256 min lesing

Dam og klassikere i Norge — hvor er de nå?

Hvordan gamle strategispill holder seg levende

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Damspillet lever videre i klubber og hjemmesamlinger hos nordmenn som elsker strategi og tenkespill.

Damspillet lever videre i klubber og hjemmesamlinger hos nordmenn som elsker strategi og tenkespill.

Damspillet og klassiske strategispill opplever en mild renessanse i Norge. Vi undersøker hvor folk spiller og hvordan disse timelessspillene holder seg relevante.

Annonse

Et spill som lever — men hvor?

Damspillet har eksistert siden omkring år 1500, og det er fortsatt her. Men i dag spilles det ikke i verandaer eller ved kjøkkenbord like ofte som før. I stedet finnes det i klubber, pensjonistsamfunn, og på nettsteder. Klassiske strategispill som dam, sjakk og småspill har en spesiell plass i norsk kultur — de er litt gammeldagse, ja, men også uhyre tidløse.

Jeg besøkte en damklubb i Oslo for å forstå hvor dette spillet står i dag. Hva jeg fant var interessant: en aktivitet som er helt levende, bare ikke slik vi kanskje forventet.

Tall og trender

Damspillet i Norge har et dedikert, om enn mindre, fellesskap som er aktivt både offline og online.

Damklubbene i Norge40-50 aktive
Medlemmer i Norsk DamforbundCa. 2.000
Gjennomsnittlig alder55-70 år
Unge spillere (under 30)Ca. 10 prosent

I damklubben — hvor det spilles fortsatt

Oslo Damklubb har møttes hver tirsdag kveld siden 1952. Jeg kom en tirsdag og møtte omkring 15 personer, alt fra 50-år til 85-år, som satt ved små bord og spilte. Spillet går langsomt — noen partier varer flere timer. Det er ikke action-packed, det er meditativ.

Medlemmene fortalte at klubben var større for 20-30 år siden, da var det omkring 40-50 medlemmer hver tirsdag. I dag er tallet mindre, men de som kommer er dedikerte. Det som overrasket meg mest var hvor seriøst spillet tas — folk studerer posisjoner, analyser gamle partier, og diskuterer strategi.

Annonse

Reglene — enkelt, men dypt

Dam spilles på et 8x8 rutekort med hvit og sorte ruter. Hver spiller starter med 12 brikker. Reglene er meget enkle sammenlignet med sjakk — du beveger brikkene diagonalt, og du tar motstanderens brikke ved å hoppe over den. Når en brikke når motsatt ende av brettet, blir den en 'dame' (en konge) som kan bevege seg bakover også.

Enkelheten er det som gjør damspillet så elegante. Det er lett å lære for barn, men inneholder tilstrekkelig strategi og kompleksitet til at toppspillere kan bruke hele livet på å perfeksjonere det.

Online — hvor unge damspillere finner hverandre

Selv om damklubbene er mindre, finnes det en blomstrende online-community. Nettsteder som Boardgame Arena, lichess (som har dampinnebygd), og dedikerte damapp har gjort det mulig å finne motstandere når som helst. De unge damspillerne i Norge finnes, men de er online.

En ung damspiller fra Bergen fortalte at han oppdaget damspillet gjennom nettet, ikke gjennom familie eller skole. Han spiller nå 20-30 partier i uka online, og har forbundet seg med et globalt fellesskap av damspillere. Han sier at damspillet gir ham noe som moderne spill ikke gjør — en rolig, meditativ opplevelse uten fjerner.

Fremtiden — hva vil skje med damspillet?

Damforbundets leder sier at de jobber aktivt for å få flere unge til å interessere seg for spillet. Skoler introduseres til damspillet som en måte å lære strategisk tenkning på. Nettsamfunnene gjør det enklere for unge å finne andre som deler interessen.

Det er usannsynlig at damspillet noen gang blir like populært som fotball eller til og med sjakk. Men som et klassisk strategispill som holder seg relevant gjennom både tradisjon og teknologi, har det en solid fremtid. For nybegynnere: damspillet er lett å lære, dypt å mestre, og helt tilgjengelig.

"Dam er som jazz — det tar fem minutter å lære reglene, og resten av livet å spille godt. Det er perfeksjon for de som liker ro og strategi."

— Johan Sund, Dammeister og presidente i Norsk Damforbund
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Dam og klassikere i Norge — hvor er de nå?» om?

Damspillet og klassiske strategispill opplever en mild renessanse i Norge. Vi undersøker hvor folk spiller og hvordan disse timelessspillene holder seg relevante.

Et spill som lever — men hvor?

Damspillet har eksistert siden omkring år 1500, og det er fortsatt her. Men i dag spilles det ikke i verandaer eller ved kjøkkenbord like ofte som før. I stedet finnes det i klubber, pensjonistsamfunn, og på nettsteder. Klassiske strategispill som dam, sjakk og småspill har en spesiell plass i norsk kultur — de er litt gammeldagse, ja, men også uhyre tidløse.

Hva bør du vite om tall og trender?

Damspillet i Norge har et dedikert, om enn mindre, fellesskap som er aktivt både offline og online.

Hva bør du vite om i damklubben — hvor det spilles fortsatt?

Oslo Damklubb har møttes hver tirsdag kveld siden 1952. Jeg kom en tirsdag og møtte omkring 15 personer, alt fra 50-år til 85-år, som satt ved små bord og spilte. Spillet går langsomt — noen partier varer flere timer. Det er ikke action-packed, det er meditativ.

Hva bør du vite om reglene — enkelt, men dypt?

Dam spilles på et 8x8 rutekort med hvit og sorte ruter. Hver spiller starter med 12 brikker. Reglene er meget enkle sammenlignet med sjakk — du beveger brikkene diagonalt, og du tar motstanderens brikke ved å hoppe over den. Når en brikke når motsatt ende av brettet, blir den en 'dame' (en konge) som kan bevege seg bakover også.

Hva bør du vite om online — hvor unge damspillere finner hverandre?

Selv om damklubbene er mindre, finnes det en blomstrende online-community. Nettsteder som Boardgame Arena, lichess (som har dampinnebygd), og dedikerte damapp har gjort det mulig å finne motstandere når som helst. De unge damspillerne i Norge finnes, men de er online.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker sjakk & strategispill. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.