Dam og enkle klassikere

Sjakkets sterkeste brikke har et interessant navn

I europeisk sjakk kalles sjakkets sterkeste brikke «damen» eller «dronningen». Hun kan bevege seg i alle retninger—frem, bak, sidelenge, og diagonalt—så langt hun vil. Det gjorde henne til en revolusjonær brikke da hun kom inn i sjakken på 1400-tallet.

Før det var damen en av de svakeste brikkene. Hun kunne bare bevege seg ett felt diagonalt, nesten som dagens biskop. Men rundt 1475, antagelig i Spania, ble reglene endret. Damen ble plutselig super-sterk.

Hvorfor? En teori er at det var inspirert av reelle dronninger som fikk mer makt. En annen teori er at det gjorde sjakken mer interessant—en super-sterk brikke betyr mer sofistikert strategi.

Uansett årsaken var det en endring som gjorde sjakk til det spillet det er i dag.

Tall og trender

Damen er sjakkets mektigste brikke. Her viser tallene kraftforskjellene.

Klassikerne som viser damens kraft

En av de enkleste klassiske sjakkspillene er såkalte «skakkmatt på én dronning». Hvis du har en dame og motstandaren bare har kongen, kan du få ham i sjakkmatt på rundt 10 trekk.

En annen klassiker er «dronning mot dronning», der begge spillere har en dame. I disse posisjonene hender det at noen få trekk avgjør spillet—en dame som blir fordriven kan føre til tap.

De klassiske spillene viser hvor viktig det er å ikke tape damen. En gjennomsnittlig sjakkspiller ønsker aldri å bytte vekk damen hvis de kan unngå det. Det er verdt omkring ni små brikker.

For nybegynnere er regel nummer en i sjakk: pass på damene dine, eller du taper.

"Dammen er kongenes beste venn og dårlige sjakkspilleres verste fiende—hun kan redd kongen og angripe samtidig."

Posisjonen av damen—aktivitet er alt

En av de viktigste leksjoner i sjakk er at damen skal være aktiv. En dame som sitter på baksiden av brettet gjør ingenting, nesten så verdifullt som en dame som aldri kom inn.

I gode sjakk-spill posisjonerer sterke spillere damen slik at hun kontrollerer sentrum—jo mer felt en dame kontrollerer, jo mer innflytelse har hun. En dame på e4 eller d4 er vanligvis sterkere enn en dame på randene.

Mennesker som lærer sjakk raskt skjønner at det handler ikke bare om å ta motstandarens brikker. Det handler om å kontrollere brettet.

En klassisk taktikk er å angripe motstandarens dronning og tvinge henne til flytte. Hvis man kan gjøre det gjentatt gang, får man initiativet til å bygge et angrep.

Dameoffering—når det er verdt det

En av de vanskeligste begreper for nybegynnere er når det er verdt å ofre damen. Du må ofre din viktigste brikke for å få sjakkmatt—men det skjer hele tiden i sjakk.

En «dronning-offer» kan åpne opp linjer til kongen, eller det kan tvinge motstandarens brikker til å bli såre. Hvis du kan få sjakkmatt når som helst etter offeret, så er det verdt det.

De klassiske eksemplene på dronning-offering er fra gamle spill der mesterne viste hvordan å tenke dypere. De ofret dronningen og fikk det til å se spennende ut, hele tiden vet de at sjakkmatt var nær.

For datamaskiner er dette enklere å beregne—de kan simulere trekk og se om sjakkmatt kommer. For mennesker er det mer intuitivt.

Dammen i moderne sjakk—datamaskiner respekterer den ikke

En interessant observasjon fra moderne sjakk er at datamaskiner ikke har samme «respekt» for damen som mennesker gjør. For mennesker er det psykologisk å tape damen.

Men datamaskiner evaluerer posisjoner helt objektivt. De vil gladelig ofre damen hvis det fører til sjakkmatt, og de bruker ikke tid på å tenke «men det er min dronning!».

Det har gjort sjakk mer interessant på noen måter. Mennesker som spiller datamaskiner har måttet lære seg at tradisjonelle sjakkkonvensjoner ikke alltid gjelder. En datamaskin vil ofre dronningen hvis det betyr tre små brikker og kontroll.

Så selv om damen fortsatt er sjakkets mektigste brikke, er hennes rolle i det moderne spillet mindre absolutt. Og det er helt greit—det betyr at sjakk blir enda mer kreativt.