Dark web forklart: Hva er det og er det ulovlig?

Hva er egentlig dark web?

Internett er ikke én enkelt enhet — det er lagdelt som en løk. Det du ser i hverdagen gjennom Google, VG.no eller nettbanken din, kalles «surface web». Det er den delen av internett som er indeksert av søkemotorer og fritt tilgjengelig for alle.

Deretter kommer «deep web» — innhold som ikke er indeksert av søkemotorer. Dette inkluderer e-post, nettbankportaler, medisinske journaler og abonnementsinnhold bak betalingsmurer. Hele 96 prosent av internett er deep web, og det meste av det er helt lovlig og nyttig.

Til slutt har vi «dark web» — et lite hjørne av internett som krever spesiell programvare for å aksessere, som regel Tor-nettleseren. Her er trafikken anonymisert gjennom en rekke krypterte lag, og nettsteder har adresser som slutter på .onion i stedet for .com eller .no.

Slik fungerer Tor-nettverket

Tor står for «The Onion Router» og ble opprinnelig utviklet av det amerikanske marineforsvaret for sikker kommunikasjon. I dag er det et åpen kildekode-prosjekt drevet av en ideell organisasjon.

Når du bruker Tor, sendes trafikken din gjennom minst tre tilfeldig valgte noder (servere) rundt om i verden. Hvert lag krypteres separat — derav løk-metaforen. Ingen enkelt node vet både hvem du er og hva du ser på, noe som gir et høyt nivå av anonymitet.

Tor-nettleseren er gratis å laste ned og er lovlig i de fleste land, inkludert Norge. Journalister, aktivister og varslere bruker den for å kommunisere sikkert og omgå sensur.

Hva er lovlig og hva er ulovlig?

Det er ikke ulovlig å bruke Tor eller å besøke dark web i Norge. Anonymitet i seg selv er ikke kriminelt. Mange legitime tjenester finnes på dark web: Facebook har en .onion-versjon, The New York Times likeså, og WikiLeaks bruker det for å motta varsler fra anonyme kilder.

Det som er ulovlig, er naturligvis ulovlig uansett hvor det skjer — også på dark web. Kjøp og salg av narkotika, stjålne kredittkort, barnepornografi, hacking-tjenester og hvitvasking er kriminelt og forfølges aktivt av politimyndigheter internasjonalt, inkludert Kripos og Europol.

Mange tror dark web er et lovløst rom der ingen kan gripes — det er en myte. FBI, Europol og Kripos har gjennomført tallrike vellykkede operasjoner mot dark web-markeder, som takedown av Silk Road, AlphaBay og Hansa Market.

Hva selges og handles på dark web?

Dark web-markeder ligner i utseende på vanlige nettbutikker som Amazon — de har produktlistinger, brukeranmeldelser og kryptovaluta-betalinger. Men vareutvalget er annet enn det man finner på lovlige plattformer.

Blant de vanligste varene og tjenestene er: stjålne kredittkortdata og banklegitimasjon, passord-databaser fra datainnbrudd, falske identitetsdokumenter, ransomware-kit for leie, narkotika, leiemordskontrakter (som i praksis sjelden er ekte) og DDoS-angrepstjenester.

Norske bankkort og passord dukker jevnlig opp i disse markedene. Tjenester som Have I Been Pwned (haveibeenpwned.com) lar deg sjekke om e-postadressen din er kompromittert i kjente datainnbrudd.

Risikoen ved å besøke dark web

Selv om det ikke er ulovlig å besøke dark web, er det forbundet med betydelig risiko. For det første er mange nettsteder svindel — du betaler for noe og mottar ingenting. For det andre er malware utbredt: nedlastinger, lenker og til og med JavaScript på dark web-sider kan infisere datamaskinen din.

Deanonymisering er en annen reell risiko. Feil konfigurasjon av Tor, bruk av tillegg i nettleseren, eller å logge inn på personlige kontoer kan avsløre identiteten din. Law enforcement-aktører driver også honning-feller (honeypots) — falske mørke markeder designet for å identifisere kjøpere og selgere.

Psykologisk skade er en annen faktor. Tilfeldige møter med grafisk volds- eller overgrepsinnhold er ikke uvanlig, og mange rapporterer varig ubehag etter slike opplevelser.

Slik beskytter du deg mot trusler fra dark web

Du trenger ikke å besøke dark web for å bli berørt av det. Dine personopplysninger kan allerede ligge ute for salg etter tidligere datainnbrudd. Det viktigste du kan gjøre er å sjekke regelmessig om kontoene dine er kompromittert.

Bruk sterke, unike passord med en passordbehandler (som Bitwarden eller 1Password). Aktiver to-faktor autentisering på alle viktige tjenester. Overvåk bankkontoen din for uvanlig aktivitet. Vurder tjenester som kredittkortovervåking om du er bekymret for ID-tyveri.

• Sjekk haveibeenpwned.com for om e-posten din er lekket
• Bruk unik e-postadresse per tjeneste med aliasering (f.eks. SimpleLogin)
• Aktiver varsler på bankkort for alle transaksjoner
• Frys kredittopplysningene dine hos Bisnode/Experian ved mistanke om ID-tyveri
• Bruk passordbehandler med dark web-overvåking (Dashlane, 1Password)

Dark web i tall

Omfanget av kriminell aktivitet på dark web er enormt, men politiet blir stadig flinkere til å rulle opp nettverk:

Konklusjon: Kunnskap er det beste forsvaret

Dark web er verken et magisk rom for kriminelle eller et fullstendig uoverstigelig mysterium. Det er et verktøy — som de fleste verktøy kan det brukes til gode og onde formål. For de aller fleste nordmenn er den praktiske relevansen begrenset til å beskytte seg mot konsekvensene av kriminalitet som foregår der.

Hold programvaren oppdatert, bruk sterke passord, aktiver to-faktor-autentisering, og sjekk jevnlig om dine data er lekket. Det er mer enn nok til å holde de fleste trusler på avstand.