Hvordan fungerer datingalgoritmer på appene dine?

Din hjerte styres av tall

Når du åpner Tinder eller Bumble, tror du at du velger hvem du liker basert på dine egne preferanser. Du ser et fjes, leser noen setninger, og sviper høyre eller venstre. Det som ser ut som dine egne valg, er faktisk størstedelen en algoritme som har analysert tusenvis av datapunkter om deg, og som gjør sitt beste for å vise deg mennesker som appen tror du vil like — eller som trenger å se deg.

Datingalgoritmer har revolusjonert hvordan mennesker møtes. I stedet for å møte folk på baren eller gjennom venner, møtes millioner av mennesker gjennom digitale systemer som rangerer, sorterer, og presenterer potensielle partnere. Men hvordan fungerer det egentlig?

La oss grave dypere.

Tall og trender

Datingappene har fundamentalt endret kjærlighetsmarkedet. Før kunne du møte hundrevis av mennesker i livet ditt — nå kan du møte tusenvis. Dette betyr både mer muligheter og paralysiserend valg. Forskning viser at cirka 30-40% av norske parforhold som starter nå, begynner online. Og det vokser.

Hvordan algoritmen vurderer deg

Når du oppretter en profil, gir du appen tonnevis av data: foto, alder, plassering, interesser, musikk, og meget mer. Men det er ikke alt. Appen tracker også: hvem du sveiper høyre på, hvem du matcher med, hvor lenge du bruker på hver profil, og hvem du faktisk snakker med.

Med all denne data bygger algoritmen en 'user embedding' — en multidimensjonal representasjon av hvem du er. Dette kan være hundrevis av variabler: 'bruker som liker bergklatring + jazz + lange kjæler + ønsker barn', og så videre. Det finnes selv variabler som 'attractiveness score' basert på hvor mange likes profilen din får.

"Datingalgoritmer er designet for å maksimere engagement, ikke nødvendigvis for å finne deg en kjæreste. Det er en kritisk forskjell som få skjønner."

Så hvordan matcher den deg?

Når du er på appen, sender den deg profiler basert på en matching-algoritme. Denne algoritmen prøver å finne mennesker som har høy 'kompatibilitet score' med deg. Men hva er kompatibilitet? Noen apper bruker eksplisitte regler: «hvis du er mann som søker kvinne, vis kvinner i denne alderen i dette området.» Men de beste appene bruker machine learning — de lærer hva slags mennesker som faktisk ender opp med å møtes og prate.

Nøkkelen er forutsigelse. Algoritmen spør: Hvis vi viser deg denne profilen, er det høyt sannsynlig at du sveiper høyre? Og hvis hun sveiper høyre på deg, vil dere prate? Og hvis dere prater, vil dere treffe? Jo flere av disse som er oppfylt, desto bedre match.

Det som er skjult

Men her er sannheten: datingappene tjener penger på annonsering og premium-abonnement. Jo lenger du bruker appen, desto mer data de samler, desto bedre (i teorien) blir de til å matche deg. Men det er en konflikT: hvis de er for GODE til å finne deg en kjæreste som slutter å bruke appen, mister de deg som bruker. Noen kritikere påstår at appene faktisk er incentivisert til å ikke matche deg for godt.

Dessuten er algoritmene optimert for engagement, ikke for kjærlighet. En kontroversielt match som skaper drama? Det genererer clicks og aktivitet. En stilleferdig, kompatibel match som gjør deg lykkelig? Det kan bety at du forlater appen. Hvilken tror du appen prioriterer?

Er det matematikk eller magi?

Datingalgoritmer er svært sofistikerte, men de er heller ikke magiske. De kan forutsi kompatibilitet ganske bra — statistisk bedre enn tilfeldig matching. Men de kan ikke gjøre «kjærlighet» ut av matematikk. De kan øke sannsynligheten for at du møter noen du vil like, men det gjenstår mennesket å gjøre arbeidet: å kommunisere, å vise interesse, å bygge tillit. Så ja, algoritmen hjælper, men dens grenser er også klare. Kjærligheten selv? Det må du fremdeles finne selv.