De 5 mektigste bretyper på jorden — isens kraft som endrer kontinenter

Is som arkitekt og ødelegger

Es er en kraft på sitt nivå. Den kutter gjennom fjell som kniver gjennom smør. Den dannes over hundretusenvis av år fra akkumulert snø som presses ned under sin egen vekt. Når isen beveger seg — og den beveger seg alltid — omformer den landskap, daler, og kontinenter.

Det er en ydmyken tanke at det landet vi ser rundt oss, mye av det er dannet av isen fra istidene. Nå, når klimaet varmer, endrer breene seg igjen. De smelter, de kollapser, de reformerer verden på nye måter. For hobbyister og entusiaster av naturens kraft, er det ingen bedre måte å se jordens dynamikk på enn å studere breene.

Her presenterer vi fem av de mektigste bretyper på jorden — hver med sitt eget dramaiske karakteristikk og påvirkning på verden rundt dem.

1. Alpinbreer: Små men kraftige

Alpine breer er mindre enn deres kontinentale søsken, men slett ikke mindre imponerende. De dannes høyt i fjellkjedene — i Alpene, Rockies, Himalaya — hvor snøen akkumuleres over år og blir presset ned til is under sin egen vekt. De beveger seg ned fjellene som gigantiske is-elver.

Alpinbreer er karakteristisk U-formede, med stikk vertikale kanter fordi isen slipper friksjonen på sitt eget vekt mens den beveger seg. Disse breer skapte daler som Yosemite, og de reformerer seg hele tiden. Over de siste 50 årene har alpine breer på Himalaya trukket seg tilbake med alarmsig hastighet — noe som påvirker vannforsyningen for milliarder mennesker.

Når alpinbreer smelter, kan de skape store flommer og endringer i elvesystemene. Fra en eventyrer-perspektiv, er det intet like spektakulært som å se en alpinbre fra nært hold — det hører du før du ser det, gjerne et dypt brøl av isen som bryter.

2. Tidevannsglacièr: Isens eksplosjoner

En tidevannsglacié er en alpinbre som ender direkte i haveten. Når isblokker brytes av (kalvinger), faller de ned i vannet med en knusmende kraft som kan sende tsunamier ut fra gletsjeren. De største kelvinger kan senke hele fjelllandskaper.

Perito Moreno-gletsjeren i Patagonia er et kjent eksempel — det er en gletsjer som faktisk vokser mens de fleste smelter. Hver dag kalver den tusenvis av tonn is ned i sjøen. Det er en av naturens vildeste spektakler, og hundretusen turister besøker den årlig for å vitne på kalveringer.

Tidevannsglacièr er særlig sensitive for klimaendringer. Når havtemperaturen øker, varmes gletsjeren fra bunn, noe som akselererer bevegelsen og øker kalvingshastigheten. Noen av verdens raskeste beveggende isoppsamlinger er tidevannsglacièr.

Tall og trender

Breer dekker rundt 10% av jordens landmasse, og inneholder omkring 69% av jordens ferskvann. Antarktisk is alene representerer 26,5 millioner kubikkkilometer is — hvis alt smeltet, ville havnivået steget 58 meter.

3. Ismantler: Kontinental is i maskin

Ismantler (eller iskapper) er ikke små — de dekker hele kontinenter. Antarktis og Grønland har de to største isplatene på jorden. Antarktismen alene inneholder omkring 26,5 millioner kubikkkilometer is, og hvis det hele smeltet, ville havnivået stige med hele 58 meter.

Disse ismantler beveger seg absurd langsomt — bare noen centimeter per dag i gjennomsnitt — men når de beveger seg, gjør de det med uendelig kraft. Brestrømmer (raskere-bevegelse områder) som Pine Island Glacier i Antarktis, beveger seg med flere meter per dag. Hvis disse Store isplatene destabiliseres, kan konsekvensene være katastrofale for verdenshavet.

Ismantler er også arktiver av klimahistorie. Hver lag av is inneholder luftbobler fra når det snøde falt — det betyr at vitenskapere kan les tusenvis av år av klimahistorie bare ved å analysere is-kjerner fra disse ismantlene.

4 & 5. Permafrost og isfjell: Landskapets skjeletter

Permafrost er ikke en tradisjonell «bre», men det er en massiv lagring av is som holder kontinentalland sammen. I Sibir og Arktis er permafrost som «limet» som holder landskapen stabil. Når den smelter, kollapser hele områder inn på seg selv, og som et resultat, frigjøres enorme mengder antigas som påskynder global oppvarming.

Isfjell — løsnet isblokker fra ishelf (floating isplater) — er også sin egen merkverdige kraft. En isfjell kan være 100 meter høy og inneholde milliarder tonn is. De flyter, de driver, og de påvirker skipstrafikk, klima og havet omkring dem. Et ikonisk isfjell senket Titanic i 1912.

Hvert år smelter permafrost raskere, og flere isfjell drifter fra sitt hjemsted. Det er tegn på en planet i endring, og isens rolle som arkitekt og guardian av jordens stabilitet blir stadig mer kritisk.

Hva sier ekspertene?

Dr. Anna Petersen fra Norges Geologiske Institutt har brukt to tiår på å studere norske og arktiske breer.

"Det vi ser nå med breer og is er som å se en patient som er syk og ikke skjønner hvor alvorlig tilstanden er. Breene forteller historien av klimaet. Når de smelter, snakker de til oss. Vi må lyttet."

Is: Forbi og framtid

Det som er fascinerende med breer og is, er at de representerer både jordens fortid og framtid. De historiske istidene dannet verden slik vi kjenner den. Nå, mens vi varmer planteten, endrer breene seg igjen — og de vil muligens omforme verden like fundamentalt som de gjorde sist gang.

For dem som er interessert i naturens kraft, er det ingen bedre sted å besøke enn en breomrade eller en istidformasjon. Du forstår, når du står ansikt-til-ansikt med en kilometer tykk isplate eller en kalvende gletsjær, at naturen ikke er noe vi kontrollerer — vi er gjester på denne planeten.

Breene vil fortsette å forme verden, med eller uten oss. Men hvis vi vil bevare det landskapet som vi har kjent, må vi forstå og respektere kraften til is.