De fagre steiner: Fra jordvarme til ditt øre

En reise som tar milliarder år

En diamant på din ring ble født der nede — 150 kilometer under bakken — hvor temperaturen er omkring 1000 grader Celsius og trykket er så enormt at det krosser alle kjemiske bindinger. Diamanten danner seg av karbon under så ekstreme betingelser at det blir den hardeste substans på planeten.

Det tar millioner av år å danne en diamant. Først må karbonet komprimeres under ubegrenset varme og trykk. Så, gjennom vulkanakasse, må diamanten fraktes fra jordmantel til overflaten — og hvis den ikke kjøler raskt nok under denne reisen, blir den til grafit, ikke diamant.

Rubiner og safirer dannes på samme måte, men av et annet element — aluminium-oksid — under samme ekstreme forhold. Disse steinene er litteralt født fra jordenes indre sjel, og det er grunnen de er så sjeldne og verdifulle.

Diamanter: Jordens hardeste håndverk

Diamanter dannes 150-200 kilometer under jordoverflaten i områder kalt «stabilt kjerne» — områder som har vært stabile i milliarder av år. Disse områdene finnes under Afrika, Sibir, Australia og få andre steder. Her, hvor trykket og temperaturen aldri endrer seg, kan diamanter danne seg.

Det tok karbonatomer 1-3 milliarder år å danne diamantene vi graver ut i dag. Diamanter fra Afrika kan være eldre enn det menneskelige slekten. Under vulkanaktivitet skyves diamanter rasktopp gjennom jordskorpen i løst vulkansk rock.

Hvis diamanten kjøles raskt under oppstigen, forblir den diamant. Hvis den kjøles sakte, blir den til grafit — svart og myk, verdiløs i forhold til diamant. Det er en smal grense mellom uendelig verdi og ingen verdi.

Tall og trender

Edelstener er sjeldne og gamle. De diamantene vi graver ut i dag er ofte eldre enn menneskehetens hele eksistens.

Rubiner og safirer: Farget ved urenheter

Rubiner og safirer er faktisk samme mineral — korund (aluminium-oksid). Rubiner er røde fordi de inneholder små mengder krom. Safirer er blåe fordi de inneholder jern og titan. Dette betyr at fargen deres — det som gjør dem vakre — kommer fra urenheter! En perfekt ren korund ville være fargeløs.

Rubiner dannes ofte i metamorf stein dypt under jorden, hvor det opprinnelig var sedimentære lag rik på aluminium og elementer som krom. Under varme og trykk over millioner av år, blir disse lagene til rød korund — som vi kaller rubin.

De fineste rubinene fra Burma har en dypere rød farge fordi de inneholder mer krom. Safirer fra Kashmir har en spesielt vakker himmelblå farge. Disse geografiske variasjonene kommer av små forskjeller i hvilke elementer som var tilstede når steinen dannet seg.

Reisen til overflaten

En edelsten må gjøre en farlig reise fra dypt inni jorden til overflaten. For diamanter skjer dette gjennom vulkanakasse, hvor magma skyter oppover gjennom kimberliter med så høy kraft at diamanten blir med opp. Rubiner og safirer bruker vanligvis mindre dramatiske prosesser — langsommelig erosjon og tektoniske bevegelser.

Under oppstigen kan steinen bli ødelagt av varmesjokk eller mekanisk stress. Mange potensielle diamanter blir til grafit eller knuses. De steiner som overlever og når overflaten, er de som blir gull for oss — både bokstavelig talt og figurativt.

Geolog om edelsteners opprinnelse

Jeg talte med Dr. Frank Olsen, geolog fra Universitetet i Bergen, som studerer diamanter og rubiner.

"Folk mener at diamanter er sjeldne fordi så få dannes. Det er ikke helt sant — milliarder av diamanter dannes i jordkrystallstammen hvert år. De er sjeldne på overflaten fordi få overlever reisen opp."