De farligste wingsuit-destinasjoner: hvor mennesker drømmer om å fly

Mennesker var ikke skapt til å fly – eller var de?

Når du hopper fra en fjellside 3000 meter over havet med ingenting på ryggen enn et stykke tekstilmateriale, skjer noe merkelig med hjernen. Frykten slettes ikke ut – den forvandler seg til ren oppmerksomhet. Hjertet hamrer, lungene suger inn kjølig fjellluft, og plutselig er du ikke lenger Jens fra Fredrikstad. Du er et menneske i flukt, en liten fugl som har funnet vingene sine.

Wingsuit-flyging er ikke en sport for svakesinn. Det er resultat av hundrevis av timers trening, fullstendig fokus og en dreadfuld grad av selvtillit. De beste pilotene i verden kjenner hver berg, hver luftstrøm, hver millimeter av deres kurs. For dem er det ikke vanntett dårskap – det er dans.

Fra fritt fall til kontrollert flukt

Wingsuit-konseptet stammer fra militæren, hvor det ble brukt til spionasje under andre verdenskrig. Amerikanerne og nazistene eksperimenterte begge med slags drakter som kunne få mennesker til å glide lenger. Det tok imidlertid helt til 1990-tallet før teknologien ble brukt i sport.

De første moderne wingsuit-flyvingene skjedde i Sveits på begynnelsen av 2000-tallet. Nå, bare to tiår senere, er det en etablert – om enn eksklusiv – sport med verdensmesterskaper, ranking-systemer og sponsoravtaler. Drakter har blitt lettere, raskere og sikrere. Fallskjermer er blitt mer responsive. Teknikken har utviklet seg fra et dødelig eventyr til et beregnet risikomoment.

Tall og trender

Markedet for ekstremsport vokser, og wingsuit-flyging er på toppen av virksomheten. Her er noen fascinerende tall fra industrien:

«Vi flyr ikke for å være trygge – vi flyr for å være levende»

Anna Nygård, en av Skandinavias ledende wingsuit-piloter, har gjort hundrevis av hopp. Hun har også opplevd ulykker som har tatt kolleger hennes.

"«Når du er på toppen av en fjellkant med den beste utsikten i verden, og du vet at du har nesten 20 minutter med ren skyling foran deg, er det som å være en fugls drøm,»"

De ikoniske destinasjonene

Baselneset i Sveits er praktisk talt mekkaen for wingsuit-flyvere. Tre-tusen meter loddrette klippesider, perfekt luftforhold, og en tradisjon av ekstremsport som går tiår tilbake. Hver sommer samles de beste pilotene fra verden til å utfordre hverandre.

I Norge har vi Helvetestinden i Lofoten, et sted som er blitt desidert mer populært de siste årene. Nordiske pilotter elsker den kalde luften og det dramatiske lyset. Frankrike har Mont Blanc-regionen, hvor både alpinister og wingsuit-flygere kan gjøre sine hopp.

Med hver destinasjon kommer nye utfordringer. Værforhold, bølgetopografi, og andre flygere som allerede er ute og flyr. Det er som sjakk – du må tenke flere trekk foran deg.

Når sport blir livsstil

Det finnes få aktiviteter som påvirker mennesket på samme måte som wingsuit-flyging. Det krever fysisk styrke, mental utholdenhet, og en veldig bestemt vilje til å utsette seg selv for fare – på en kontrollert måte. Det er ikke dårskap. Det er vitenskapelig beregnet dårskap.

For de som hopper, handler det ikke om å bryte verdensrekorder eller vinne priser. Det handler om å kjenne den uendelige frihetsfølelsen av å være alene i luften, bare deg og gravtasjonen, bare deg og jorden som minker under deg. Det er en annen måte å eksistere på – i flygende tilstand.