De fem store klimasonene som deler verden

Fem klimalinjer deler jorden og bestemmer alt

Jordens klima er ikke tilfeldig fordelt. Fra ekvator til polene danner naturlig stråling og rotasjonen av jorden fem distinkte klimasoner, og hver sone har sitt eget mønster av temperatur, nedbør og vind. Disse sonene har i tusenår påvirket hvor mennesker slår seg ned, hvordan de dyrker mat og hvilke handelsvei som åpnet seg.

For næringsledere som skal forstå markeder og forsyningskjeder over hele verden, er det kritisk å kjenne disse sonene. De bestemmer alt fra hvor kakao og kaffe kan dyrkes, til hvor det er best egnet for vindkraft og solenergi. Å lese klimasonene på et kart er å lese forretningsmulighetene på planeten.

5. Arktisk sone: Livets yttergrense

Nord- og Sør-Polregionene er jordens mest ekstreme områder. Temperaturer faller flere puljetimesgrader under null, og bare de hardeste organismer overlever der. Selv om arktis virker livløs for menneskets øye, er områdene fulle av aktivitet under isen og i den korte sommeren. Næringsliv her dreier seg om fiskeri, mineraler og i økende grad olje og gass.

For norske bedrifter er Arktis blitt stadig viktigere. Oppvarmingen gjør nye ruter og ressurser tilgjengelige, men også ekstrem ustabil og krevende for operasjoner. De som kan operere her har enorme muligheter.

4. Kaldt temperert sone: Hvor de fleste velstande oppstod

Nord- og Sør-Amerika, Nord-Europa og deler av Asia har temperert klima med fire markerte årstider. Det er her de fleste avanserte sivilisasjoner utviklet seg historisk. Somrene er varme nok til avlinger, vintrene kaldt og fuktig, og kombinasjonen gir fruktbar jord og moderat nedbør. Mennesker trives her, og det samme gjør mange av de plantene næringsliv avhenger av.

Disse områdene har således både menneskeressurser og naturressurser på et høyt nivå. Selv om dette ikke er dagens veksttemarkedet, er det fremdeles verdens rikeste og mest stabile økonomier som ligger her.

Tall og trender

Klimasonene täkker jordens overflate ujevnt, med størst befolkningstetthet i tempererte og tropiske soner.

3. Aridd/Ørken-sone: Hvor økonomi møter ekstremitet

Nord- og Sør-Afrika, store deler av Midtøsten og Australia ligger i aridd soner med ekstrem tørke. Her faller det mindre enn 250mm regn per år, og temperaturer kan svinge fra brennhete dag til frysekald natt. Selv om det virker livløst for en uutviklet øye, er ørkener hjemmet for hundrevis av millioner mennesker og leverer kritiske ressurser som olje, gass og mineraler.

Åkerbonden og plantekultivering er praktisk talt umulig uten kunstvanning, men nettopp derfor har disse områdene blitt forbundet med storstilt infrastrukturinvestering og energi-utbygging. Vannkraft, solenergi og olje er økonomien her.

2. Tropikal sone: Jordens bioøkonomi ligger her

Mellom ekvator og 23,5° nordlig bredde oppstår tropikken med varme og hyppig regn. Regnskogene, savannen og tropiske strender av verden produserer mye av det næringen verden avhenger av. Kakao, kaffe, ananas, palmer, dårlige fiskeriet og dyreliv av uendelig verdi lever her. For næring handler tropikken om enorme forretninger i mat, planasje og turisme.

1. Tropisk regnskog: Det grønne gull

Regnskog-ekvatorialbedene er jordens mest biodiverse områder med høyeste økonomisk potensial i form av medisiner, mat og turisme. Amazonas og Kongobasseng representerer både jordens største naturressurs og mest kritiske økosystem.

"Å forstå klimasonene er å forstå hvor på jorden mennesker kan trives, hvor de kan dyrke mat, og hvor de må bygge samfunn rundt helt andre ressurser. Det er geografi som dikterer økonomi."