De største breene i verden: Isgiganter som former planeten

Istidenes arv er fremdeles her

For bare 20 000 år siden lå en stor del av Nord-Europa under kilometer tykke lag med is. Siden den gang har breer langsomt trukket seg tilbake, men de har ikke helt forsvunnet. I dag dekker breer og iskapper omkring 10 prosent av jordens landareal, og de inneholder mer ferskvann enn alle innsjøer og elvene til sammen.

Breene er ikke bare vakre landskap—de er også vitale for mennesker verden over. De regulerer klimaet, påvirker havet, og gir vann til milliarder av mennesker. Men mange av verdens største breer er i fare.

1. Grønlands inlandsis—planetens største iskammer

Grønlands inlandsis er den nest største iskappen på hele jorden, og den spenner over 1,7 millioner kvadratkilometer. Hvis all isen i Grønland skulle smelte, ville det øke havnivået med syv meter—nok til å senke hele små øynasjoner under vannet.

Isen er gjennomsnittlig 1,5 kilometer tykk, og på noen steder når den ned til 3,7 kilometer. Det betyr at hvis du stiller deg på toppen av isen i Grønland, er du høyere opp enn noen fjelltopp i Skandinavia.

2. Antarktis-isen—stille, massiv, og eksotisk

Antarktis er det rimeligste stedet på jorden, og det er også hjemmet for omkring 90 prosent av verdens is. Isen der er så tykk at den faktisk presser det underliggende kontinentet ned mot jordens mantel. Hvis Antarktis-isen skulle smelte, ville det øke havnivået med 58 meter.

Antarktis-isen er ikke enhetlig—den består av en stor inlandsis og mange mindre iskapper omkring kontinentets kanter. Noen av disse iskappene, spesielt der de møter havet, tynner seg raskt.

Tall og trender

Verdens samla breemasse inneholder omkring 24,06 millioner kubikkkilometer is. Hvis det hele skulle smelte ville det øke havnivået med omlag 65 meter totalt. I dag smelter breene 400 milliarder tonn isen bort hvert år—fire ganger mer enn i 1990-tallet. Grønland mister omkring 280 milliarder tonn is årlig, mens Antarktis mister omkring 150 milliarder tonn.

3. Lambert Glacier—en gigantisk isstrøm

I Antarktis finnes Lambert Glacier, som er den største isstrømmen på planeten. Den er 96 kilometer lang, 60 kilometer bred, og omkring 2,5 kilometer tykk. For å få perspektiv: hvis du skulle gå fra den ene siden til den andre, ville det tatt deg flere dager av kontinuerlig vandring.

Lambert Glacier er ikke stille—den beveger seg. Isen flyter nedover mot havet med en hastighet på omkring 900 meter per år, noe som gjør den til en av de raskeste isstrømmene i verden.

Lamberts enorme størrelse gjør den til en av verdens viktigste barometer for klimaendringer.

4. Pine Island Glacier—den raske og ustabile

I Vestantarktis finnes Pine Island Glacier, en av verdens raskest tilbaketrekkende breer. I løpet av de siste tiårene har den trukket seg tilbake 2-3 kilometer per år, som er ekstrem for en bree av denne størrelsen.

Det som gjør Pine Island Glacier spesielt bekymringsfullt er at den er fast på landmassen som en propp i en flaske. Hvis den skulle løsne helt, ville det åpne «døren» for Thwaites Glacier—en enorm isbre ved siden av som kunne frigjøre nok is til å øke havnivået med tre meter.

Breenes framtid er vår framtid

Breene av verden er ikke bare fascinerende naturverk—de er også barometer for våres planets helse. Når de smelter, forteller de oss at noe fundamentalt endres med klimaet vårt.

For hobbyister og entusiaster som er interessert i geologi og klimavitenskap, er breene et fenomen som kombinerer skjønnhet, kraft, og dyp naturvitenskaplig betydning. Å forstå dem er å forstå hvordan planeten vår fungerer.

Mange breer kan man nå faktisk besøke—både i Norge, Island, Sveits og Canada. Å se på en moderne bree med egne øyne kan endre ens perspektiv på klima på en måte som ingen artikkel kan gjøre.