De spektakulæreste breene i Norge — kjemper mot varmen og tiden

Norges frosne giganter

Norge er ishuset i Vest-Europa. Med over 2500 isbreer — fra små fjellbreere høgt oppe til massive breersystemer — er Norge en global hotspot for glaciologi. Disse «frosne elvene» er landets mest kjenne, og mange av dem kan besøkes.

En isbre er ikke statisk. Det er en strøm av is som sakte flyter nedover fjellene. Isbreer kan bevege seg fra tyve til hundre meter per år, ofte med seismeiske hendelser når stykker brytes av og faller i fjorder nedenfor.

I dag står mange av Norges breer ved en vendepunkt. Siden 1950-tallet har de mindre betydelig — og i de siste årene har smelting akselerert dramatisk. Noen forskere tror at halvparten av Norges breer kan være borte innen 100 år hvis temperaturene fortsetter å stige.

De største og mest spektakulære breene

Jostedalsbreen er ikke bare Norges største bre — den er den største breeen på det europeiske fastlandet. Den dekker 487 kvadratkilometer og strekker seg på tvers av Sogn og Fjordane og Oppland. Jostedalsbreen har flere «utløperbreer» som man kan besøke nær, deriblant Briksdalsbreen og Nigardsbreen.

Svartisen i Nord-Norge er Norges nest største bre, og den har noe dramatikk som Jostedalsbreen mangler. Deler av Svartisen henger på stilkfellesberg — en «hengende» bre som er futuristisk og skummelt.

Geitledalsbreen i Troms og Finnmark er en spektakulær høyfjellebreen som mange fjellvandrere besøker. Den er mindre enn de to største, men tilgjengelig for de som liker høytfjellistiske opplevelser.

Folgefonna på Hardangerfjorden var en gang delt av den store Folgefonna, og deler fortsatt å være populær turrute med mulighet å gå opp på isen selv.

Tall og trender

Norges isbreer har smeltet dramatisk siden måling begynte, spesielt de siste hundre årene og særlig de siste tiårene.

Slik besøker du en norsk bre

Jostedalsbreen tilbyr flere tilgjengelige besøkspunkter. Briksdalsbreen er populær fordi du kan gå en relativt kort og tilgjengelig gange til brekanten. Nigardsbreen krever litt mer innsats, men belønner med fenomenale utsikter og muligheten til å gå på isen selv med en guide.

Svartisen kan besøkes via båt. Du tar båt over Svartisvatnet og ser den hengende breen direkte fra båten — fullt spektakulær og ikke krever store fysiske prestasjoner.

Alle brebesøk bør gjøres med guide eller som del av organisert tur. Breer er farlige, med skjulte smelter, spalter og fare for steinskred. En guide vet hvordan man navigerer sikkert og forklarer samtidig geologien.

Beste tiden å besøke er mai til september. Sommeren gir minst snø, lettest gang og varmer vær — men planlegg på at breene blir mindre år for år.

Vitenskapen bak smeltingen

Isbreer dannes over hundretusener av år når snø presses ned av vekt og blir til is. De påvirkes av flere faktorer: nedbør, sommertemperatur, og i det hele tatt både atmosfærisk og havet rundt.

Norge breene smelter fordi både lufttemperaturer og havtemperaturer er stigende. Varmt luft smelter isen på toppen, varmt hav smelter den der breene møter vannet.

Klimamodeller foreslår at det vil være drastisk færre breer i Norge innen slutten av århundre. Noen mindre breer kan helt forsvinne — Folgefonna kan være helt borte innen 50-100 år.

Det som er mest fascinerende er at selv små temperaturøkninger har enorme effekter. En stigning på bare 1-2 grader Celsius har ført til at breenes smelterate har tridoblet seg.

De siste tiårene av Norges breer

Det finnes noe vemodigt ved å besøke en isbre i dag. Du vet at det du ser er en siste generasjons bre — i enkelte tilfeller den siste. Fotografer returnerer til de samme breene år etter år og dokumenterer deres smelting.

Men det er også inspirerende. Mange mennesker som besøker breene blir klimabevisste. De ser med egne øyne hva som skjer, og det motiverer dem til å gjøre valg som reduserer sitt eget karbonavtrykk.

Så hvis du har drømt om å besøke Norges breere, er tiden nå. Ikke av sentimentalitet, men av naturviten og respekt. Disse isfjellene har eksistert i hundretusener av år — det minste vi kan gjøre er å se dem før de forsvinner.