Dessertbomben: Slik ser trendene ut for søtsaker
Fra «clean sugar» til «chaos-baking» – søtsaker blir stadig mer kreative

Kreativ dessertkultur blomstrer i norske kjøkkener
Søtsaker og dessert har gjennomgått en revolusjon. Vi analyserer hvilke trender som dominerer – og hvor markedet går neste år.
Søtsaker er blitt seriøs
For noen år siden var kaker og godteri bare det du laget til kakekaffen eller kjøpte på dagligvarebutikken. I dag er det noe helt annet. Sosiale medier har gjort søtsaker til en kunstform, og hver lørdags morgén deler titusenvis av nordmenn bilder av hjemmelagde brownies, tiramisu og dekadente kremer.
«Søtsaker har gått fra bare å være mål om å være en hobby og identitet,» sier Marte Andersen, som har over 150 000 følgere på Instagram for sine bakkeblogg. «Mennesker bruker tiden sin, pengene sine, og kreativiteten sin på dessert. Og de er stolte av det.»
Men hva er det som kjører denne trenden? Vi har fulgt markedet og snakket med hobbyister og bakkere for å finne svarene.
Tall og markedsanalyse
Dessert- og godteri-markedet i Norge vokser raskt. Over 60 prosent av nordmenn baker dessert minst månedlig, og gjennomsnittlig husholdning bruker rundt 850 kroner årlig på søtsaker og ingredienser.
Fem trender som dominerer nå
«Clean-sugar»-bevegelsen blomstrer. Nordmenn reduserer sukkerinntak, men vil fremdeles ha søtsaker. Derfor blomstrer alternativer: erythritol, stevia, kokossoil. Bakeriet bruker stadig mer rørsukkersirup og honning isteden for vanlig hvit sukker.
Chaos-baking er det motsatte av minimalistisk design. Tykt frosting, caramel-drypp, sprøtte toppinger – desserten skal være maksimal og litt rotete. Det er trendy å gjøre noe som ser vanskelig og innviklet ut.
I dag lager entusiaster både glutenfritt, melkefritt, egg-fritt, og nøttefritt godteri. «Det starter som at jeg har venner med allergi,» sier Marte. «Men nå ser jeg at mange velger gluten og melk som livsstilvalg, ikke bare på grunn av allergi.»
Meieri fra små gårder, kakaobønner fra kjente kilder, norsk honning. Mennesker vil vite hvor ingrediensene kommer fra. En sjokoladebar fra lokalt norsk meieri selger for dobbelt prisen av importert, men folk kjøper det.
Samtidig som chaos-baking blomstrer, går det en motsatt bevegelse: den skandinaviske minimalismen. Hvit krem, grå eller sort dekor, enkle geometriske former. Det skal være vakkert og rolig – ikke lekefullt.
«Jeg bruker kanskje 1 000 kroner per uke på ingredienser»
Marte Andersen startet med å bake for venner, men det eskalerte. I dag jobber hun halv-tid som «content creator» – hun lager oppskrifter, filmer prosessen, og poster på TikTok og Instagram. Instagrammen hennes er blitt en bedrift.
«Da jeg startet for fem år siden, laget jeg bare sjokoladekaker,» forteller hun. «Men følgerne min ville se noe nytt hver dag, så jeg måtte lære søtsaker fra hele verden. Fra japanske matcha-kaker til franske macarons til australske lamingtons.»
«Kostnadene stiger. Jeg bruker kanskje 1 000 kroner per uke på ingredienser bare for å prøve ting og få innhold til Instagram. Men jeg tjener det igjen gjennom sponsorering og samarbeid.» Marte er ikke alene – hundrevis av bakerfolk i Norge lager nå søtsaker som hobby som også generer inntekt.
Hvor går søtsaker-markedet?
Eksperter forventer at trenden for «healthy desserts» vil fortsette – søtsaker som er både lecker og med mindre sukker/fett. Samtidig vil «indulgence» (fullstendig hedonisme med maksimalt søt og feit) også vokse. Du får altså både to motsatte trender samtidig.
«Vi ser også mer asiatiske påvirkninger,» sier Marte. «Matcha-dessert, mochi-sjokolade, yuzu-krem. Norsk bakerikultur åpner seg for verden.»
Hva er det beste tippet hennes for nybegynnere som vil bake? «Start med brownies. De er idiotsikre, og det finnes uendelig mange varianter. Og del dem med venner – det er det som gjør det gøy.»
Sett på forkleet
Søtsaker handler ikke lenger bare om å fylle magen. Det er kreativitet, fellesskap, identitet, og til og med inntekt. Og det finnes ikke noe eneste «riktige» måte å gjøre det på – du kan lage minimalistisk dessert eller maksimal chaos-baking.
Så hvis du har tenkt «jeg skulle gjerne bake mer», er det aldri vært en bedre tid å starte. Og om du bare vil nyte det andre baker, finnes det mer tilbud enn noen gang.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Dessertbomben: Slik ser trendene ut for søtsaker» om?
Søtsaker og dessert har gjennomgått en revolusjon. Vi analyserer hvilke trender som dominerer – og hvor markedet går neste år.
Hva bør du vite om søtsaker er blitt seriøs?
For noen år siden var kaker og godteri bare det du laget til kakekaffen eller kjøpte på dagligvarebutikken. I dag er det noe helt annet. Sosiale medier har gjort søtsaker til en kunstform, og hver lørdags morgén deler titusenvis av nordmenn bilder av hjemmelagde brownies, tiramisu og dekadente kremer.
Hva bør du vite om tall og markedsanalyse?
Dessert- og godteri-markedet i Norge vokser raskt. Over 60 prosent av nordmenn baker dessert minst månedlig, og gjennomsnittlig husholdning bruker rundt 850 kroner årlig på søtsaker og ingredienser.
Hva bør du vite om fem trender som dominerer nå?
«Clean-sugar»-bevegelsen blomstrer. Nordmenn reduserer sukkerinntak, men vil fremdeles ha søtsaker. Derfor blomstrer alternativer: erythritol, stevia, kokossoil. Bakeriet bruker stadig mer rørsukkersirup og honning isteden for vanlig hvit sukker.
Hva bør du vite om «Jeg bruker kanskje 1 000 kroner per uke på ingredienser»?
Marte Andersen startet med å bake for venner, men det eskalerte. I dag jobber hun halv-tid som «content creator» – hun lager oppskrifter, filmer prosessen, og poster på TikTok og Instagram. Instagrammen hennes er blitt en bedrift.
Hvor går søtsaker-markedet?
Eksperter forventer at trenden for «healthy desserts» vil fortsette – søtsaker som er både lecker og med mindre sukker/fett. Samtidig vil «indulgence» (fullstendig hedonisme med maksimalt søt og feit) også vokse. Du får altså både to motsatte trender samtidig.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





