Fra magma til ringefinger — slik dannes diamanter

Diamanter: karbon under ekstrem stress

Det som gjør diamant til diamant er ikke mystikk — det er fysikk. Et diamant er rett og slett karbon som har vært utsatt for så høyt trykk og høye temperaturer at atomene ordner seg i et ikonisk mønster: et kubisk krystallgitter som er ustelig sterkt. Alle diamanter, fra den billigste industrielle til Koh-i-Noor-diamanten, er identisk i sin kjemiske sammensetting: ren karbon. Men reisen fra karbon til diamant krever en dagsplass i Jordens dypeste lag — og det er en reise som tar hundrevis av millioner år.

Tall og trender

Diamant-industrien er både fascinerende og kontroversial. Her er tallene som viser omfanget:

Danningsprosessen — fra karbon til krystall

Alt begynner med karbon fra Jordens mantel — fra organisk materiale som har sunket ned gjennom jordkrusten over geologisk tid, eller fra kosmisk karbon som har vært innelukket siden Jordens dannelse. Under normale forhold ville karbonet enten dannet grafitten eller forblitt som uordnet karbon. Men når karbonatomene blir presset til 50 milliarder Pascal og oppvarmet til 1200–1400°C, skjer noe magisk: atomene ordner seg i et kubisk mønster hvor hvert karbonatom er bundet til fire andre i perfekt tetrahedral symmetri.

Denne strukturen er så stabil at det er praktisk talt umulig å bryte den. Det er dette som gjør diamanter så harde — og det er også grunnen til at de er så verdifulle.

""En diamant i din ring har sansynlig sitt opprinnelse fra en diamantmine som lukket for 50 år siden — diamanter dannes ikke hyppig," sier Dr. Bent Kjær, diamant-geolog ved Universitetet i København."

Og så må diamanten ut av sitt fengsel

En diamant dannet 200 km nede ville bli helt til i magmaet hvis den ikke hadde blitt transportert til overflaten. Og det er nettopp det som skjer — vulkanske erupsjoner fra dypet i mantelen, kalt kimberlitt-erupsjoner, henter diamanter med seg oppover som en dragning. Disse karbon-rike magmaene stiger raskt gjennom jordkrusten, og når de stivner, blir de til kimberlit-røre som finnes på bare noen få steder på Jorden — Sør-Afrika, Russland, Australia, Canada — og det er her diamantene blir funnet.

Laboratoriedskapte diamanter — ikke mindre diamant

Siden 1950-tallet har mennesker vært i stand til å skape diamanter i laboratorium ved å gjenskape trykk og temperatur som eksisterer dypt i Jorden. Disse såkalte 'lab-grown' diamantene er identiske med naturlige diamanter på atomiært nivå — samme optiske egenskaper, samme hardhet, samme glans. I dag produseres omtrent 10–15 % av all smykkekvalitet-diamanter i laboratorium, og de koster 30–40 % mindre. For mange mennesker representerer lab-diamanter fremtiden — og det er vanskelig å si at de har urett.

Fra bergart til bankbok

Diamantens reise ender ikke når den kommer til overflaten. Etter gruveverksamhet må diamanten klassifiseres (etter farve, klarhet, vekt), slipt (en kunst i seg selv), og til slutt omsettes på verdensmarkedet. Prisene bestemmes av et kompleks system etablert av De Beers og andre store aktører. En diamant som tok 1 milliard år å danne, kan være blitt solgt på auksjon på noen sekunder for flere millioner kroner.