Diamanter og edelstener: Jordens skjulte kunstverk

Karbon under press

Det er lett å se på en diamant og tenke at det er noe magisk. Det glitrer. Det er hardeste kjente materiale på Jorden. Det har fanga mennesker siden vi først fant dem i elver. Men hemmeligheten bak diamantens skjønnhet er faktisk veldig, veldig enkel: det er bare karbon. Det samme karbon som er i grafitt i blyanten din. Det samme karbon som danner diamantene i Sydafrika.

Hvordan blir et stykke karbon til en diamant da? Det trenger ekstrem temperatur og ekstrem trykk. Vi snakker 120 til 200 kilometer dypt inne i Jorden. Vi snakker temperaturer på 1.000 til 1.500 grader Celsius. Ved disse betingelsene finner karbonatomer seg selv på nye arrangementer, og plutselig har du diamant. Det er en prosess som tar hundrevis av millioner av år.

Diamanter: Hårdhet og glitter

Diamanter dannes først og fremst i dype sjakter under Jorden, ofte i vulkanske bergarter kalt kimberlitt. Kimberlitt stiger fra dybene raskt når vulkaner aktiveres, og bringer diamantene med seg. Over millioner av år erodes bergarten, og diamantene blir vasket ned til elvene.

Hva gjør diamanten så spesiell? Jo, først er det hårdhet. På Mohs-hårdhetsskala — som måler hvor hardt ett materiale er — scorer diamanten 10, som er det høyeste mulige. Rubinen scorer 9. Alle andre steiner scorer lavere. Diamanten kan kutte gjennom nesten alt annet på Jorden, og nesten ingenting kan kutte den.

For det andre er det transparensen. En perfekt diamant er så gjennomsiktig at du kan se gjennom den. Lys kommer inn, reflekteres internt på grunn av de tette karbonatom-arrangementene, og kommer ut igjen som glitrende lys fra alle vinkler. Det kalles «glitter» eller «ildeffekten.» Det er det som gjør diamanter så vakre.

Diamantenes verdi bestemmes av de fire «C»-ene: karat (vekt), klarhet (hvor få inklusjoner), farge (fargeløs er best), og cut (hvordan den er slipt). En diamant på 1 karat som er perfekt klar og fargeløs og veldig godt kuttet kan koste flere hundre tusen kroner. En på 5 karat med samme egenskaper kan koste millioner.

Rubiner, smaragder og andre edelstener

Ikke alle edelstener er diamanter. Faktisk er det mange edelstener som er like vakre og noen som er sjeldnere enn diamanter. Ta rubinen. En rubi er korund — det samme minerale som aluminiumsoksid — men med spor av krom som gir den den dype røde fargen. En perfekt rubi er faktisk sjeldnere og dyrere per karat enn en diamant.

Smaragden er beryll infisert med krom og vanadium som gir den grønn farge. Safir er også korund, men med andre sporstoff som gir det blått (eller rødt hvis det er rubi — ja, teknisk kasuistikk her). Topas, turmalin, granaat — alle er edelstener med sin egen enestilling. Noen dannes ved samme betingelser som diamanter. Andre dannes ved hydroermale prosesser eller i metamorfiske bergarter.

Hva som gjør en stein til en «edelsten» i forhold til bare en «stein» er kulturell og økonomisk. Diamanter er verdsatt fordi de er sjeldne og vakre. Rubiner og safirer er verdsatt fordi de er sjeldne og vakre. Smaragder er verdsatt fordi de er vakre og sjeldne. Men også topas, granaat, og ametyst kan være vakre og sjeldne. Markedskreftene bestemmer hva som blir dyrt, og hva som blir billig.

Hvor og hvordan dannes de?

Diamanter dannes dypt inne i Jorden, som jeg sa, men hvordan kommer de opp? Ved vulkanisme. Når en vulkan går av i områder der diamanter finnes, kan de raskt transporteres oppover. Et område kalt Yakutia i Russland har diamantholdige vulkaner som har ligget inaktiv i millioner av år. Blant flere diamanter i elver i hele verden — Sør-Afrika, Botswana, Russland, Australia — ble mange vasket ned fra tidligere vulkaner.

Edelstener dannes på flere måter. Rubiner og safirer dannes ofte ved metamorfose — når bergarter dyktrykk og varmen fra platekollisioner endrer sammensetningen. De dannes gjerne i områder med høye fjell. Smaragder dannes ved hydroermale prosesser — når varmt vann perkolerer gjennom bergarter. Disse prosessene kan skje nærmere overflaten enn hvor diamanter dannes.

Tall og trender

Diamant- og edelsteinindustrien er stor og kompleks, med betydelige økonomiske og etiske implikasjoner. Mange diamanter kommer fra «konfliktområder» hvor profitter finansierer væpned konflikt.

Konflikt-diamanter og etiske spørsmål

En stor del av diamantindustrien handler ikke bare om geologi og vekt, men om etikk. Mange diamanter kommer fra politisk ustabile områder hvor gevinsten fra diamantsalg har finansiert væpnet konflikt. Dette fikk erkjennelse på 1990-tallet, og i 2003 ble Kimberley-prosessen etablert — et system for å sikre at diamanter ikke finansierte væpnet strid. Men systemet har feilet på mange måter.

I dag finnes det sertifisering-ordninger som prøver å sikre etiske diamanter. «Konflikt-fri» diamanter, diamanter utvunnet med respekt for menneskerettigheter og miljø. Men det er komplisert. Den eneste måten å virkelig vite hvor diamanten din kommer fra er å kjøpe fra leverandører som kan dokumentere hele logistikk-kjeden.

En alternativ trend er syntetiske diamanter — diamanter laget i laboratorier som i stor grad er identiske med naturlige diamanter. De er billigere og etisk «renere.» Men puristene sier at en diamant fra laboratoriet mangler den romantiske historien fra naturens kjerne.