Vulkaner, geologi & jordens krefterPublisert: 10. november 20246 min lesing

Diamanter fra norske fjell - hva vi vinner

Mineralutvikling som endrer Norge

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Naturlig uslipet diamant funnet i norske bergarter

Naturlig uslipet diamant funnet i norske bergarter

Diamanter dannes dypt under jorden over millioner av år. Norge har enorme ressurser som ligger uutnyttet. Hva kan vi få av det?

Annonse

Diamanter under nordiske fjell

Mens du leser denne setningen, er diamanter i prosess med å dannes tusenvis av kilometer under dine føtter. Flere geologistudier har bekreftet at Norge sitter på betydelige diamant-ressurser, særlig i østlige fjell-områder. Til dags dato har vi minimalt utvinnet disse ressursene, mens andre land har gjort diamant-utvinning til en viktig næringsvei. Spørsmålet blir: Skal Norge følge samme vei?

Hvordan diamanter dannes

Diamanter dannes under ekstrem trykk og varme, rundt 150 kilometer under jordoverflaten. Prosessen tar millioner av år. Magma fra jordens mantel presser diamantene oppover i såkalte kimberlitt-rørs - lange, smale kanaler gjennom jordskorpen. Når disse kimberlitt-rørene når overflaten, finnes diamantene blandet med andre mineraler og bergarter. Geologer identifiserer potensielle diamant-kilder ved å søke etter disse karakteristiske rørs i bergarten.

Norges diamant-ressurser

Norge har funnet flere store kimberlitt-rørs, særlig på Østlandet og i indre Trøndelag. De rikeste funnene befinner seg omkring 100-200 kilometer under overflaten. Estimater antyder at Norge kan ha like store eller større diamant-reserver enn mange afrikaniske land som i dag gjør milliarder på utvinning. En studie fra Norges geologiske institutt konkluderte at 'norske diamant-forekomster er blant Europas mest lovende'. Likevel har Norge ikke begynt kommersiell utvinning.

Annonse

Hva kan vi tjene?

Diamant-utvinning bringer både muligheter og risiko. Et fullt operativt diamant-gruver kan generere 500 millioner til 5 milliarder kroner årlig, avhengig av størrelse og kvalitet. Sverige har allerede gitt tillatelser til test-utvinning. South Africa, Botswana og Russland kontrollerer omkring 80% av verdensmarkedet for diamanter. Dersom Norge åpner for utvinning, kunne vi bli en global konkurrent på 10-15 år. Men miljøkostnadene må evalueres alvorlig.

Tall og trender

Global diamant-marked er enormt, og etterspørselen vokser årlig. Dersom Norges diamanter kunne utvinnes lønnsomt, ville det representere en massiv næringsvei-mulighet. Samtidig ville Norges diamant-utvinning kunne øke forsyningssikkerhet for europeiske teknologi-industri som er avhengig av diamanter til cutting-tools og elektronikk.

Verdens produksjon130 millioner karat årlig
Markedsverdi85 milliarder kroner
Norges estimat500 millioner til 1 milliard karat

Ekspertens perspektiv

Diamant-utvinning i Norge er ikke spørsmål om 'hvis' lenger, men 'når' og 'hvordan'. Regjeringen må ta en beslutning på grunnlag av både økonomisk potensial og miljøvurderinger. Om 20 år kan norske diamanter sitte i forlovingsringer rundt omkring i verden - eller bli brukt i teknologi som endrer verden.

"Diamanter er fremtiden for norsk bergverk, men bare hvis vi gjør det klokt. Vi må sikre at utvinning ikke skader bergverkssamfunn eller miljø. Svenske erfaringer viser at det er mulig å utvinne diamanter bærekraftig."

— Kristian Haugen, geolog ved Universitetet i Oslo
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Diamanter fra norske fjell - hva vi vinner» om?

Diamanter dannes dypt under jorden over millioner av år. Norge har enorme ressurser som ligger uutnyttet. Hva kan vi få av det?

Hva bør du vite om diamanter under nordiske fjell?

Mens du leser denne setningen, er diamanter i prosess med å dannes tusenvis av kilometer under dine føtter. Flere geologistudier har bekreftet at Norge sitter på betydelige diamant-ressurser, særlig i østlige fjell-områder. Til dags dato har vi minimalt utvinnet disse ressursene, mens andre land har gjort diamant-utvinning til en viktig næringsvei. Spørsmålet blir: Skal Norge følge samme vei?

Hvordan diamanter dannes?

Diamanter dannes under ekstrem trykk og varme, rundt 150 kilometer under jordoverflaten. Prosessen tar millioner av år. Magma fra jordens mantel presser diamantene oppover i såkalte kimberlitt-rørs - lange, smale kanaler gjennom jordskorpen. Når disse kimberlitt-rørene når overflaten, finnes diamantene blandet med andre mineraler og bergarter. Geologer identifiserer potensielle diamant-kilder ved å søke etter disse karakteristiske rørs i bergarten.

Hva bør du vite om norges diamant-ressurser?

Norge har funnet flere store kimberlitt-rørs, særlig på Østlandet og i indre Trøndelag. De rikeste funnene befinner seg omkring 100-200 kilometer under overflaten. Estimater antyder at Norge kan ha like store eller større diamant-reserver enn mange afrikaniske land som i dag gjør milliarder på utvinning. En studie fra Norges geologiske institutt konkluderte at 'norske diamant-forekomster er blant Europas mest lovende'. Likevel har Norge ikke begynt kommersiell utvinning.

Hva kan vi tjene?

Diamant-utvinning bringer både muligheter og risiko. Et fullt operativt diamant-gruver kan generere 500 millioner til 5 milliarder kroner årlig, avhengig av størrelse og kvalitet. Sverige har allerede gitt tillatelser til test-utvinning. South Africa, Botswana og Russland kontrollerer omkring 80% av verdensmarkedet for diamanter. Dersom Norge åpner for utvinning, kunne vi bli en global konkurrent på 10-15 år. Men miljøkostnadene må evalueres alvorlig.

Hva bør du vite om tall og trender?

Global diamant-marked er enormt, og etterspørselen vokser årlig. Dersom Norges diamanter kunne utvinnes lønnsomt, ville det representere en massiv næringsvei-mulighet. Samtidig ville Norges diamant-utvinning kunne øke forsyningssikkerhet for europeiske teknologi-industri som er avhengig av diamanter til cutting-tools og elektronikk.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker vulkaner, geologi & jordens krefter. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.