Direkte skatt eller indirekte avgift?

To måter å samle inn skatter på

Regjeringer kan samle in skattepenger på to hovedmåter: gjennom direkte skatt på inntekt og formue, eller gjennom indirekte skatt på varer og tjenester. Norge bruker begge – og har et stort skattesystem med både inntektsskatt (22 prosent), moms (25 prosent), drivstoffavgift, og mange andre avgifter. Valget mellom disse systemene påvirkar både økonomiske og sosiale forhold.

De fleste land bruker en blanding av begge, men balansen varierer. De nordiske landene fokuserer mer på direkte skatt (såkalt «nordisk modell»), mens mange sør-europeiske land bruker mer indirekte skatt. Hver tilnærming har sine fordeler og ulemper.

Direkte skatt – inntektsskatt og formuesskatt

Direkte skatt betales av den som har inntekten eller formuen. En person som tjener 500 000 kroner i året, skal betale omkring 110 000 kroner i inntektsskatt (22 prosent). En som har en formue på 10 millioner betaler 0,7-0,8 prosent i formuesskatt. Direkte skatt gjelder også bedrifter som må betale skatt av sitt overskudd.

Fordelen med direkte skatt er at det er progressivt – de rike betaler mer prosent av sin inntekt enn de fattige. Dette er «fair» for mange folk, og gir mer «horisontalt likskap» – der folk med samme inntekt betaler samme skatt. Ulempen er at direkte skatt kan hemme entreprenørskap og sparing, og gjør det dyrt å holde fram skattekontroll.

Indirekte skatt – moms og avgifter

Indirekte skatt betales når du kjøper varer og tjenester. Moms (25 prosent i Norge) er den største indirekte skatten. En vare som koster 100 kroner før moms koster 125 kroner med moms. Andre indirekte avgifter omfatter drivstoffavgift (7-8 kroner per liter), alkoholavgift, og eiendomsavgift.

Fordelen med indirekte skatt er at det er vanskelig å unngå – alle som konsumerer må betale. Det er også lett å administrere – butikkene håndterer betalingen, ikke den enkelte. Ulempen er at det er regressivt – de fattige betaler en høyere prosent av sin inntekt i indirekte skatt enn de rike, fordi de bruker større del av inntekten på konsumpsjon.

Tall og trender i norsk skattesystem

Norge er et høyt-skatt-land, men skattepengene gir høyt offentlig konsum.

Sammenligning: Hva fungerer best?

De nordiske landene (Sverige, Danmark, Norge) bruker høyt på direkte skatt og få indirekte avgifter. Det gjør systemet mer progressivt og «rettferdig», men kan hemme entreprenørskap. USA og mange engelskspråklige land bruker mer indirekte skatt (salgsskatt) og mindre direkte skatt, noe som kan fremme investeringer men er mindre rettferdig.

Forsking viser at høy direkte skatt kan hemme investering og arbeidslyst, mens høy indirekte skatt kan hemme konsumpsjon. Den optimale blandingen er sannsynlig rundt 50-50 mellom direkte og indirekte skatt – som er der de fleste OECD-landene er nå.

Framtida: Ny skattepolitikk

Det er stor debatt i Norge om skattepolitikken. Noen vil øke direkte skatt på de rike for å finansiere velferdsstaten, mens andre vil redusere direkte skatt for å fremme næringsliv og investering. En tredje gruppe vil øke indirekte skatt på miljøskadelige varer (karbonskatt, flyskatт) for å påvirke forbrukeråtferd.

Den mest sannsynlige utviklinga er at Norge vil øke indirekte skatt på miljøskadelige varer og ressurser (flyreiser, drivstoff) mens direkteskatter på arbeid og investering blir redusert. Dette er «grøn skatteomlegging» – en trend i hele Skandinavia. Det vil gjøre skattesystemet mer progressivt og miljøvenlig samtidig.

"Det er ikke spørsmål om vi skal ha skatt – det er spørsmål om hva vi skal skattelegge. Miljøskadelige varer bør skattelegges mer, arbeid mindre."