Tog & jernbanePublisert: 5. juni 20256 min lesing

Europas dristigste jernbaner — vi har prøvd

Tog over fjeller med spektakulær utsikt

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Flåm Railway slynger seg ned fra fjellet med spektakulær utsikt over Sognefjorden

Flåm Railway slynger seg ned fra fjellet med spektakulær utsikt over Sognefjorden

Nogle togreiser går gjennom fjellene med spektakulær utsikt og tekniske meisterstykker. Vi tester tre av verden mest spennende fjelloverganger.

Annonse

Tog som klatrer fjeller

Det finnes togreiser som setter deg på randen av stolen. Noen går så bratt at du ikke forstår hvordan lokomotivet får grep. Andre snor seg rundt fjellet så mange ganger at du mister oversikten over hvilken retning du beveger deg. Disse jernbanene er ikke bare transport — de er opplevelser som blander ingeniørkunst med naturens grandiositet.

Vi har satt oss på tre av verdens dristigste fjelloverganger for å teste dem ut. Både for opplevelsen, komforten, og selvfølgelig utsikten. Fra det fryktbare Flåm i Norge til den UNESCO-listede Berninabanen i Sveits, her er historien om tog som trosser fjellene.

Flåm Railway: Norges bratteste togrutte

Flåm Railway er kanskje ikke verden mest kjent fjelltog, men det er vittig en av de mest imponerende. Toget stiger fra Flåm ved Sognefjorden (som ligger ved havnivå) til Myrdal på 867 meters høyde — alt på bare 20 kilometer. Det betyr at jernbanen har en gjennomsnittlig helning på 5,5 prosent. Til sammenligning har de fleste jernbaner en helning på omkring 1 prosent.

Siden toget må bremse konstant, og siden bremsene ville bli overopphetet hvis de ble brukt hele tiden, har Flåm Railway installert moderne regenerative bremser som også genererer strøm som sendes tilbake til nettet. Når du sitter på dette toget, merker du hvor kraftig det er — men du ser også ut over Sognefjorden som en av verdens vakreste fjorder, og det er verdt hver bit av spenningen.

Berninabanen: En UNESCO-verdensarv

Berninabanen går fra Chur i Sveits, over det 2330 meter høye Bernina-passet, og ned til Tirano i Italia. Det er 122 kilometer av ren drama — tog som krysser viadukter, tunneler gjennom fjellen, og gjør svinger som nærmest er sirkulære. Det hele er bygget med så høy presisjon at toget kjører på skinnene uten å kran på siden, selv på de tetteste kurvene.

Berninabanen ble bygget av italienere og sveitsere på slutten av 1800-tallet, og den er fortsatt i drift i dag. Det er som å reise tilbake i tid — de gamle togene som brukes på deler av ruten, de gamle stasjonene, alt er bibeholdt. Men under det vakre fasaden brukes moderne teknikk for å sikre at toget kjører trygt.

Annonse

Tall og trender

Fjelltog blir stadig mer populært. Turisme øker år etter år, og jernbaneselskaper oppgraderer utstyret for å imøtekomme flere passasjerer. Samtidig må de bevare det autentiske og historiske ved disse rutene.

Flåm gradient5.5% (veldig bratt)
Bernina høyeste punkt2330 meter
Årlige passasjererMillioner globalt

Gornergrat: Tog helt til fjelltoppen

Gornergrat tog går fra Zermatt i Sveits helt opp til Gornergrat på 3089 meters høyde. Dette er ikke en vanlig lokomotiv-tog — det er et tannog som driver seg selv oppover fjellsiden ved bruk av tannhjul som grepne festes på skinner med tannkant. Uten tannjernbanen ville lokomotivet ikke få nok grep på de glatte skinnene.

Toget tar rundt 40 minutter å kjøre oppover, og ned går det raskere. Fra Gornergrat har du utsikt til omkring 29 alpefjeller som er høyere enn 4000 meter. På klare dager kan du se Mont Blanc. Dette er ikke bare en togrutte — det er en vei til toppen av verden.

Praktisk info: Sånn reiser du disse rutene

Alle tre rutene er enkle å ta. Du kan kjøpe billetter på stedet eller på nett. Flåm Railway kjører året rundt, Berninabanen kjører også hele året, mens Gornergrat kan ha enkelte avslutninger om vinteren ved sterkt snøfall. Vi anbefaler å ta disse rutene i sommermånedene når været er stabilt og utsikten er perfekt.

"Når folk sitter på toget mitt og ser utsikten, forstår de at dette handler ikke bare om å komme fra A til B. Det handler om reisen selv, og erfaringen av å være på stedet."

— Karl Henriksen, togbetjent
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Europas dristigste jernbaner — vi har prøvd» om?

Nogle togreiser går gjennom fjellene med spektakulær utsikt og tekniske meisterstykker. Vi tester tre av verden mest spennende fjelloverganger.

Hva bør du vite om tog som klatrer fjeller?

Det finnes togreiser som setter deg på randen av stolen. Noen går så bratt at du ikke forstår hvordan lokomotivet får grep. Andre snor seg rundt fjellet så mange ganger at du mister oversikten over hvilken retning du beveger deg. Disse jernbanene er ikke bare transport — de er opplevelser som blander ingeniørkunst med naturens grandiositet.

Hva bør du vite om flåm Railway: Norges bratteste togrutte?

Flåm Railway er kanskje ikke verden mest kjent fjelltog, men det er vittig en av de mest imponerende. Toget stiger fra Flåm ved Sognefjorden (som ligger ved havnivå) til Myrdal på 867 meters høyde — alt på bare 20 kilometer. Det betyr at jernbanen har en gjennomsnittlig helning på 5,5 prosent. Til sammenligning har de fleste jernbaner en helning på omkring 1 prosent.

Hva bør du vite om berninabanen: En UNESCO-verdensarv?

Berninabanen går fra Chur i Sveits, over det 2330 meter høye Bernina-passet, og ned til Tirano i Italia. Det er 122 kilometer av ren drama — tog som krysser viadukter, tunneler gjennom fjellen, og gjør svinger som nærmest er sirkulære. Det hele er bygget med så høy presisjon at toget kjører på skinnene uten å kran på siden, selv på de tetteste kurvene.

Hva bør du vite om tall og trender?

Fjelltog blir stadig mer populært. Turisme øker år etter år, og jernbaneselskaper oppgraderer utstyret for å imøtekomme flere passasjerer. Samtidig må de bevare det autentiske og historiske ved disse rutene.

Hva bør du vite om gornergrat: Tog helt til fjelltoppen?

Gornergrat tog går fra Zermatt i Sveits helt opp til Gornergrat på 3089 meters høyde. Dette er ikke en vanlig lokomotiv-tog — det er et tannog som driver seg selv oppover fjellsiden ved bruk av tannhjul som grepne festes på skinner med tannkant. Uten tannjernbanen ville lokomotivet ikke få nok grep på de glatte skinnene.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker tog & jernbane. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.