Slik er det å drive næring med nye regler

Regulering er en del av spillet

For gründere og småbedriftseiere i Norge er det blitt en stadig større del av jobben å holde seg oppdatert på regelverket. Nye regler om datavern, miljø, arbeidsmiljø og skatt kommer jevnlig, og selv om intensjonen ofte er god — beskyttelse av arbeidstakere, forbrukere eller miljø — kan det være utfordrende å holde tritt.

Noen gründere ser regelendringer som en mulighet til å skille seg fra konkurrentene ved å være tidlig ute med å implementere nye krav. Andre opplever reglene som tunge byrder som tærer på ressursene som kunne vært brukt på vekst og innovasjon.

Vi snakket med flere norske gründere og småbedriftseiere om hvordan de håndterer nye regler, og hva som gjør dem i stand til å lykkes i et komplekst reguleringslandskap.

Tall og trender

Reguleringen av norsk næringsliv har intensivert seg de siste årene, spesielt innen miljø, arbeidsmiljø og personvern.

Erfaring fra ledende gründere

Kristine Berg startet en matpakkevirksomhet i 2019. Etter hvert kom nye krav om sporbarhet, næringsstoffdeklarasjon og emballasjeregler. «Det var ikke planlagt. Jeg hadde budsjettert for mye annet, men regelverket endret seg,» sier hun. Likevel byttet hun til engangsemballasje som møtte nye krav — og kundene likte det.

Ole Karlsen driver en digital designbyrå med fem ansatte. Han bruker mye tid på nye regler om arbeidsmiljø og personvern — særlig GDPR. «Jeg investerte i bedre rutiner og verktøy, og det gjorde faktisk at jeg fikk færre problemer og enklere arbeidsflyt,» forklarer han.

Begge gründerne ser på regelendringer som en del av virkeligheten, og de som lykkes best er de som er proaktive — ikke reaktive.

"Regler er ikke alltid et hinder. Hvis du tar dem på alvor fra starten, blir de en del av kulturen, og det gir deg fordeler som konkurrenter ikke har."

Hvordan gründere tilpasser seg

Mange små bedrifter beholder en rådgiver eller revisor som hjelper med regeloverholdelse. Det koster penger, men sparer tid og unngår dyre feil. Andre bruker programvare som automatiserer rapportering og oppfølging av regler.

Noen gründere har dannet bransjegrupper eller bruker nettverk til å dele erfaringer og løsninger. Dette gjør at flere små bedrifter kan dele kostnader ved å anskaffe ekspertise sammen.

Digitale verktøy blir stadig bedre til å hjelpe med regeloverholdelse, men mange små bedrifter har ikke ressurser til å implementere komplekse systemer. Det er fortsatt et gap mellom store og små når det gjelder hvor lett det er å være regellydig.

Muligheter i endring

Noen gründere bruker regelendringer som et skifte. Nye miljøkrav kan åpne marked for bærekraftige alternativ som kundene er villige til å betale mer for. Nye datavern-regler kan gjøre at bedrifter som behandler data riktig, får et tillitsfortrinn.

Hvis du er tidlig ute med å implementere nye regler, kan du få et fortrinn over konkurrenter som ignorerer dem lenge og må gjøre store endringer senere.

Den norske staten tilbyr også incentivprogram og subsidier for bedrifter som gjennomfører grønne overganger eller investerer i nye teknologier som oppfyller strengere miljøkrav.

Veien videre

Gründere som spør meg, får samme svar: lær regelverket tidlig, ikke løp fra det. Invester i rådgivning eller verktøy som gjør det enkelt å bli og bli regellydig.

Det finnes tegn til at norske myndigheter blir mer bevisst på at altfor strenge regler kan kvele innovasjon og små bedrifter. Det jobbes med forenklinger, særlig for mindre bedrifter.

Intil da handler det om å være organisert, holde seg oppdatert, og se regelendringer som en del av driften — ikke som en trussel, men som en mulighet til å skille seg fra konkurrentene.