Droner — fra leketøy til seriøst verktøy

En drone er egentlig veldig simpel — og veldig kompleks

En drone er en ubemannet luftfartøy som flyves fjernstyrt eller autonomt. Det klingende komplisert, men ordet «drone» dekker alt fra en plastikkhobby-drone som koster 200 kroner, til militærdronene du leser om i nyhetene som koster millioner. Og alt der imellom. De fleste droner du ser i dag i Norge er kommersielle eller private brukerdronene — DJI Mavic eller Phantom-serien hvis du er hobbyist, eller større industri-droner hvis du arbeider innen eiendomsmegling, forsking, eller infrastruktur.

Men hva er det som gjør dem så nyttige? Og hvorfor blir de brukt til mer enn bare flotte luftfoto?

Tall og trender

Drone-industrien vokser fortere enn kanskje noen andre sektorer. Fra hobbyprodukter til industrisituasjoner, de blir dyrere — og mer verdifulle.

Hvordan fungerer en drone?

Alle droner — fra en 200-kroner-drone til en profesjonell inspeksjons-drone — fungerer etter samme prinsipp. Fire eller flere propeller (hver med sin motor) som roterer på høy hastighet, og en elektronisk styringsenhet som justerer hastigheten på hver propell for å kontrollere bevegelse og retning. Gravitasjonen trekker ned, propellerne trekker opp — og når du balanserer disse kreftene riktig, svever dronen. Sensorer måler orientering, altityde, og hastighet. En GPS-mottaker vet hvor dronen er. En kamera sender video tilbake til deg. Og alt dette er pakket inn i carbon, plastics og elektronikk som veier mindre enn 500 gram for hobbydroner.

"En drone er i bunn og grunn en flyvende datamaskin. Prinsippet er enkelt — implementasjonen er komplisert."

Hva brukes droner til i praksis?

Luftfoto og videofilming: Dette er det folk kjenner best. Et drone-fly gir deg et perspektiv som tidligere krevde helikopter. Nå koster det en tredjedel. Inspeksjon: Kraftlinjer, broer, og fabrikker inspekseres nå av droner i stedet for mennesker. Det er billigere og tryggere. Kartlegging: Droner brukes til å kartlegge arealer, ta presise høydemålinger, og skanne bygninger før oppussing. Landbruk: Sensorer på droner kan måle fuktighet i jord, plagesprøtter, og helsestatus på planter. En droneavlesning kan spare en bonde for enorme kostnader. Redning: Droner brukes til søk- og redningsoperasjoner, og til å sende medisin eller nødmateriell til utilgjengelig område.

Og teknologien utvikler seg. Snart vil det være droner som leverer pakker, droner som tar biologi-prøver, og droner som jobber helt autonomt uten at noen styrer dem.

Regler og lover — hva må du vite?

I Norge er det regler for bruk av droner. Du må ha sertifikat hvis du fly dronen kommersielt. For privat bruk (hobbyer) har du mer frihet, men du må følge noen grunnleggende regler: fly under 120 meters høyde, hold dronen i synet, fly ikke over mennesker eller bebyggelse, og fly ikke nær flyplasser. Og siden droner er relativt nye, endres lovene ofte — så før du kjøper, sjekk det siste på Luftfartstilsynets nettside.

Sivile og kommersielle droner oppfattes helt annerledes av myndigheter enn militærdronene du hører om i nyhetene. En DJI Mavic brukt av en eiendomsmegler har ingenting til felles med en militær drone.

Hva skjer fremover?

Dronene blir mindre, intelligentere, og billigere. Innen fem år vil droner være like «normale» som fotokameraer — de er bare der, og de brukes til alt mulig. Og de industri-applikasjonene som forsøk nå, blir mainstream: drone-leveringer, dronebasert jordbruk, og dronebasert inspeksjon av infrastruktur blir standard. Det som nå koster dyrt, blir billig. Og det som nå er umulig, blir mulig.

Så hvis du er nysgjerrig: start med en hobbypdrone. De er rimelige, og de lærer deg alt du trenger å vite. Resten — hvordan du tjener penger på det, eller bruker det industrillt — det kommer etterpå.