Slik er det å drive kommersielle droneflyvninger i dag

Fra hobby til forretning: Mortens dronehistorie

Morten Andersen kjøpte sin første drone for fem år siden. Det var en DJI Phantom, en hobbymodell som kostet rundt 5 000 kroner. Han fløy den i hagen sin og på strender omkring Bergen, tok fine luftfoto og filmer, og delte dem på Instagram. Mange venner var imponerte. En dag ringte en arkitekt og spurte om han kunne filme et byggeplass fra luften.

"Det var en skjenke jeg ikke sa nei til," sier Morten. "Jeg endte opp med å lage en 60-sekunders video som han brukte i en presentasjon. Han betalte meg 3 000 kroner. Det var både veldig lite penger og helt vanvittig mye penger på samme tid."

Dagen var født. Morten bestemte seg for å prøve å gjøre dette til en riktig forretning. Men han skjønte raskt at veien fra hobbyist til profesjonell operatør var langt mer komplisert enn å bare kjøpe en bedre drone.

Regelverket: En labyrint av regler og lisenser

For å drive kommersiell droneflyving i Norge må du få A2-sertifikatet fra Luftfartstilsynet. Det innebærer å bestå en online-eksamen med 40 spørsmål om luftfartregler, dronemarkering, forsikring og sikkerhetsprosedyrer. Testen koster omkring 500 kroner og tar en time.

Men før du kan ta eksamen, må du dokumentere som minimum 50 timer praktisk flygtid med en drone i kategorien A1 eller A2. Du må også kjøpe og kalibrere en drone som følger EU-regulativer. DJI Mini 4 Pro og Air 3 oppfyller disse kravene, men det finnes få alternativer fordi andre produsenter har trukket seg ut av EU-markedet.

Så kommer forsikringen. En ansvarsforsikring for droneflyvning koster omkring 3 000–5 000 kroner årlig. Du må også tegne løfteansvarssforsikring hvis du skal fly over mennesker eller i befolkede områder. En komplett pakke koster gjerne 10 000–15 000 kroner årlig. Og så må du søke om flytillatelse for hver eneste oppdrag hvis det ikke oppfyller de såkalte «standardscenarioene».

Hvordan en dag som droneoperatør ser ut

Mortens typiske uke varierer mye. Mandag morgen møter han en byggherre på et stort boligprosjekt i Sandviken. Han skal dokumentere arbeidet som gjøres. Han ankommer kl. 08:30, sjekker værforholdene (vind er kritisk), kalibrerer dronen og gjennomfører en grundig sikkerhetsvurdering. Så fløyer han den samme ruten tre ganger: én gang for video, én for fotografering med høy oppløsning, og én gang der han zoomer på spesifikke detaljer.

Tirsdag er en møtedag. Han presenterer bildene fra mandag til prosjektledelsen. Tre av bildene skal brukes i månadsrapporten, som sendes til investorer og kunder. Han redigerer og leverer. En kunde ringer også og spør om han kan dokumentere en villakvinne som hennes mann har kjøpt på Hadeland. Morten gir et tilbud på 4 500 kroner for tre timers arbeid.

Onsdag har dårlig vær, så han tar dagen for kontorarbeid: regnskapsføring, vedlikehold av dronen, oppdatering av sitt digitale forsikringsbevis, og markedsføring på LinkedIn. Torsdag og fredag er de nye oppdragene: inspeksjon av et tegltak på en villa (lekkasje-problem) og skredfoto for en snøskred-forsker ved UiB.

Tall og trender

Droneindustrien vokser eksponentielt. Årlig er det tusenvis av nye droneoperatører som søker sertifisering i Norge, og markedet for kommersielle droneoppdrag forventes å doble seg hvert tredje år.

Utfordringene: Konkurranse, værforhold og sikkerhet

Det er ikke alltid roses og sølvtøy. Konkurransen vokser. Morten merker at flere selskaper tilbyr dronefotografering nå enn for ett år siden. Noen av dem underbyr prisene hans betydelig. "Det er folk som tilbyr dronefotografering for 2 000 kroner, når det burde koste minst 4 000," sier Morten. "De regner ikke inn forsikring, vedlikehold, eller sin egen tid korrekt."

Værforholdene er en konstant utfordring. Vind over 10 meter per sekund betyr at de fleste oppdrag må utsettes. I Norge og Skandinavia kan det bety at du mister 20–30% av planlagte oppdrag på grunn av værforhold. Som droneoperatør må du lære seg å være fleksibel og ha kunders forståelse.

Sikkerhet er også kritisk. En drone som veier 900 gram som faller fra 100 meters høyde, er en potensielt dødelig prosjektil. Morten tar sikkerhet alvorlig og har investert i redundante systemer og daglig sjekk av sin teknologi.

Hva bringer fremtiden for droneoperatører?

Morten ser en lovende fremtid. "Jeg tror at droneflyving vil bli like vanlig som fotografering innen fem år," sier han. "Flere og flere bedrifter vil ha behov for dette. Forsikring og regulering vil stabilisere seg, og prisene vil bli mer rettferdige."

Det som får ham mest oppmerksomhet er autonomous droning—droner som kan fly selv uten operatør på stedet. Nye teknologier som remote-piloting (flying fra kontorene dine i Bergen mens dronen opereres på Svalbard) vil endre industrien fundamentalt.

For noen vil det være på tide å tenke på større forretninger: et droneselskap som ansetter flere operatører, investerer i dyrere hard- og software, og tilbyr komplette løsninger til store bedrifter. For andre, som Morten kanskje, er det mer attraktivt å forbli en solo operatør med høy kontroll og fleksibilitet.

"Konkurransen vokser, men så gjør markedet også. Det er rom for alle som er seriøse om sikkerheten og tar jobben sin alvorlig."