Droner på 30.000 meter — revolusjonerer luftfrakt leveringene?

Dagens oppsamlingspunkter og pakkekaos

Du bestiller noe på nettet mandag. Det sendes fra et lager i Tyskland eller Polen. Det kjøres på lastebil i tre dager, blir sortert på et distribusjonsenter, kjøres igjen, og ankommer endelig hjemmet ditt fredag eller senere. Fem dager for noe som måler 20x20 centimeter. I en verden der Amazon-grunnlegger Bezos drømmer om leveringer på 30 minutter, virker dette som forrige århundre.

Lastkjøretøy skaffer omkring 45% av alle CO2-utslipp fra land-transport. Siden e-handel vokser eksponentielt, vokser utslippene med det. Dessuten mangler lastebilsjåfører over hele Europa. Problemet er åpenbart: vi trenger en ny løsning for 'last-mile delivery'. Og løsningen som alle prøver, er droner.

Vi tester dronene — hvordan fungerer de i praksis?

Vi fikk lov til å følge Nesset Logistikks drone-pilotprosjekt i Østfold. Systemet bruker batteridrevne multikopter-droner som kan bære 5-15 kg og fly i radius på rundt 15 kilometer fra basestasjonene. Pakker blir lastet inn i en plastboks, GPS-koordinater legges inn, og dronen lettstarter automatisk. Den flyr 50-80 kilometer per time, helt autonot, med alle regulatoriske krav innebygd.

I teorien høres det fantastisk ut. I praksis møter du virkeligheten: været gjør det vanskelig, båndbredde-problemer avbryter forbindelsen, og mennesker klager når droner flyger over deres bakgård. Vi observerte én gjennomført leveranse på tre timer — det samme som lastebil ville tatt 40 minutter. Men dronen brukte 200 watts strøm, mens en lastebil bruker 50.000 watts. Miljøgevinsten er der.

Tall og trender

Markedet for drone-logistikk vokser raskt, men møter realiteten når hype møter praksis.

Realiteten: En hel del problemer droner ennå ikke løst

Droneindustrien er veldig hyped, men møter solide hindringer. Det første er reguleringen. Luft-trafikken over byer er allerede kaos — å legge til tusenvis av droner krever fullstendig rekonstruksjon av luftromskontroll-systemene. Det andre er sikkerhet: hva hvis dronen stuper ned på noen sitt hode? Forsikringsselskaper nøler.

Det tredje er kapasitet. En drone som bærer 15 kg kan løst erstatte en lastebil som bærer 2000 kg. Du vil trenge hundrevis av droner for å erstatte en enkelt lastebil. Det fjerde, og kanskje viktigst, er det menneskelige aspektet: mennesker liker ikke svevende maskiner som flyr over hodet. Noen byer har aktivt forbudt droneflyvinger. Det femte er været — regn, snø og sterke vinder grounding hele flåter.

Alternativer som kanskje er mer realistiske

Mens alle fokuserer på droner, jobber andre på mindre sexy men mer praktisk løsninger. Autonome lastebiler utvikler seg raskere enn droner og møter færre regulatoriske hindringer. De kan bære 10 ganger mer og koster mindre per leveranse. Selvkjørende busser for godstransport kommer trolig først.

Et annet alternativ er bakgrunns-infrastruktur. Godslev kjeder, undergrunns-pakke-rør, og hyperloop-lignende systemer er under utvikling. Det finnes også 'last-mile alternativer' som lokale oppsamlingssentra der mennesker henter varene selv, noe som reduserer behovet for individual-delivery dramatisk.

Dronene kommer — men kanskje ikke like fort som vi tror

Etter vår testing konkluderer vi: droner vil bli en del av logistikk-systemet, men som en niche-løsning for spesifikt bruk, ikke som masse-erstatning for lastebiler. Teknologien er rett, men infrastrukturen, reguleringen, og det menneskelige aspektet må løses først.

For forbrukere betyr det: raskt-leveranser vil bli mulig i noen områder via droner i løpet av 5-10 år, men det blir dyrere enn lastebil. Miljøgevinsten er reell over tid. Om du handler på nettet i dag, vær ikke forventningsfull til at en drone leverer det i morgen.

"Droner er den beste løsningen for helt spesifikke problemer. Men de er ikke løsningen på alle logistikk-problemer."