Industri & produksjonPublisert: 7. april 20256 min lesing

Dual-use teknologi i forsvarsindustri

Sivil og militær bruk av teknologi

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Dual-use teknologi er sentral i norsk forsvars- og industripolitikk

Dual-use teknologi er sentral i norsk forsvars- og industripolitikk

Dual-use teknologi har både sivil og militær anvendelse. Vi forklarer hva det er, hvorfor det er kritisk og hvordan norsk industri navigerer disse komplekse og regulerte områdene.

Annonse

Hva er dual-use teknologi?

Dual-use teknologi er løsninger, produkter og software som kan brukes både i sivile og militære sammenhenger. Eksempler inkluderer satellittkommunikasjon som brukes av både sivile kommunikasjonsselskaper og militære operasjoner, eller avansert data-analytics-programvare som brukes av både banksektoren og forsvarsdepartementet. Denne dobbelten og fleksible bruksmulighetene gjør dual-use teknologi til ett sentralt spørsmål i internasjonal sikkerhet.

For norsk næringsliv er dual-use spesielt relevant fordi Norge har både en sterk forsvarsindustri og veldig sterke sivile industriklustere. Bedrifter som Kongsberg Gruppen, Rolls-Royce Power Systems, Naval Group og andre norske selskaper produserer avansert teknologi som har både sivil og militær anvendelse. Å navigere kompleks regulering og etiske spørsmål rundt dual-use er en daglig utfordring.

Internasjonal handel med dual-use teknologi er svært strengt regulert av nasjonale og internasjonale autoriteter. Myndighetene må være vaktsomme til at sensitive teknologier ikke eksporteres til uønskede eller fiendtlige aktører eller brukes til å utvikle farlige våpen. Samtidig må de balansere dette mot legitim handel, forskning og industriell utvikling.

Tall og trender

Norsk forsvarsindustri har en samlet verdi omkring 125 milliarder NOK årlig, og omkring 45 prosent av denne verdien kommer fra dual-use teknologi og løsninger. Eksport av forsvarsmateriel og teknologi utgjør omkring 15 milliarder NOK årlig, hvor en betydelig andel klassfiseres som dual-use. Regulatorisk usikkerhet omkring klassifisering av dual-use teknologi har påvirket noen norske exportørers mulighet til å ekspandere internasjonalt.

Norsk forsvarsindustri125 mrd NOK
Dual-use andel45%
Eksport forsvarsmateriel15 mrd NOK
Dual-use eksport6-7 mrd NOK

Eksempler på dual-use teknologi

Droner og autonome systemer er klassiske eksempler på dual-use teknologi. En drone kan brukes til presisjonsjordbruk, miljøovervåkning og kartlegging, eller den kan brukes til å levere sensorer for militær overvåkning. Samme drone-plattform og teknologi kan bli brukt helt forskjellig avhengig av kontekst og kjøper. Andre eksempler inkluderer avanserte sensorer og radar, AI-basert bildegjenkjenning, militær-grade kryptering, og maritime systemer.

"Dual-use teknologi handler om å finne den vanskelige balansen mellom å støtte og veilede norsk næringsliv og å sikre at sensitiv teknologi ikke misbrukes. Det er en skjør og utfordrende balancegang."

— Forsker ved Institutt for fredsforskning
Annonse

Norsk og internasjonal regulering

Norge følger EU's strenge dual-use forordning som regulerer eksport av sensitive teknologier og produkter. Det finnes meget strenge rammer rundt hva som kan eksporteres og til hvilke land og kjøpere. Norsk Statskontroll administrerer og håndhever disse komplekse reglene og gir eller nekter eksporttillatelser basert på detaljerte sikkerhetsrisikovurderinger.

En viktig del av regelverket er at bedrifter må gjennomføre omfattende due diligence på kjøpere for å sikre at teknologien ikke omadresseres eller misbrukes til forbudte formål. Det finnes også menneskerettighets-klausuler som berører Amnesty - teknologi som potensielt kan brukes til undertrykkelse av borgere eller menneskerettighetsbrudd blir ikke godkjent for eksport.

Utfordringer for norsk industri

Norske bedrifter står overfor reelle og betydelige utfordringer når de navigerer kompleks dual-use regulering. Usikkerhet omkring klassifisering og kategorisering av ny teknologi kan føre til lange og kostbare prosesser før eksport godkjennes. Dette kan påvirke konkurranseevnen betydelig fordi rivaler i andre land kan handle raskere eller opererer under mindre streng regulering.

En annen kritisk utfordring er at teknologi utvikler seg mye raskere enn regulering og lovverk. Når AI, machine learning og synthetic biology dukker opp og blir kommersielt relevant, er det ennå ikke klart hvordan de skal klassifiseres og reguleres. Norsk næringsliv må jobbe veldig tett med myndighetene for å sikre at innovasjon og teknologiutvikling ikke blir kunstig hindret av utdatert eller uklart regulering.

Kritisk balanse for framtiden

Dual-use teknologi vil fortsette å være veldig viktig og sentral for norsk industri, forsvarspolitikk og innovasjon. Balansen mellom å tillate innovasjon og skalerbar kommersiell vekst og å sikre at sensitive teknologier ikke misbrukes eller faller i gale hender er absolutt kritisk. Norske bedrifter burde se streng regulering ikke som et hinder, men som en mulighet - muligheten til å bli kjent som etisk ansvarlig og sikker aktør i det internasjonale dual-use markedet.

Framtiden vil kreve enda tettere og bedre samarbeid mellom privat næringsliv, offentlige myndigheter og akademia for å sikre at norsk industri kan konkurrere globalt med høy tempo, samtidig som vi opprettholder og styrker våre høye sikkerhets-, etikk- og menneskerettighets-standarder.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Dual-use teknologi i forsvarsindustri» om?

Dual-use teknologi har både sivil og militær anvendelse. Vi forklarer hva det er, hvorfor det er kritisk og hvordan norsk industri navigerer disse komplekse og regulerte områdene.

Hva er dual-use teknologi?

Dual-use teknologi er løsninger, produkter og software som kan brukes både i sivile og militære sammenhenger. Eksempler inkluderer satellittkommunikasjon som brukes av både sivile kommunikasjonsselskaper og militære operasjoner, eller avansert data-analytics-programvare som brukes av både banksektoren og forsvarsdepartementet. Denne dobbelten og fleksible bruksmulighetene gjør dual-use teknologi til ett sentralt spørsmål i internasjonal sikkerhet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norsk forsvarsindustri har en samlet verdi omkring 125 milliarder NOK årlig, og omkring 45 prosent av denne verdien kommer fra dual-use teknologi og løsninger. Eksport av forsvarsmateriel og teknologi utgjør omkring 15 milliarder NOK årlig, hvor en betydelig andel klassfiseres som dual-use. Regulatorisk usikkerhet omkring klassifisering av dual-use teknologi har påvirket noen norske exportørers mulighet til å ekspandere internasjonalt.

Hva bør du vite om eksempler på dual-use teknologi?

Droner og autonome systemer er klassiske eksempler på dual-use teknologi. En drone kan brukes til presisjonsjordbruk, miljøovervåkning og kartlegging, eller den kan brukes til å levere sensorer for militær overvåkning. Samme drone-plattform og teknologi kan bli brukt helt forskjellig avhengig av kontekst og kjøper. Andre eksempler inkluderer avanserte sensorer og radar, AI-basert bildegjenkjenning, militær-grade kryptering, og maritime systemer.

Hva bør du vite om norsk og internasjonal regulering?

Norge følger EU's strenge dual-use forordning som regulerer eksport av sensitive teknologier og produkter. Det finnes meget strenge rammer rundt hva som kan eksporteres og til hvilke land og kjøpere. Norsk Statskontroll administrerer og håndhever disse komplekse reglene og gir eller nekter eksporttillatelser basert på detaljerte sikkerhetsrisikovurderinger.

Hva bør du vite om utfordringer for norsk industri?

Norske bedrifter står overfor reelle og betydelige utfordringer når de navigerer kompleks dual-use regulering. Usikkerhet omkring klassifisering og kategorisering av ny teknologi kan føre til lange og kostbare prosesser før eksport godkjennes. Dette kan påvirke konkurranseevnen betydelig fordi rivaler i andre land kan handle raskere eller opererer under mindre streng regulering.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker industri & produksjon. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.