Havets dypeste hemmeligheter — vi tester dykkeoppsyn på 6000 meter
Ut i mørket: Hva er det egentlig som lever på havets bunn?

En bathypelagic fisj fra dyphavet, fotografert av en ubemannt dyphavskamera.
Dyphavet utgjør 90% av volumet på hele verdens hav — og 95% av det forblir uutforsket. Vi har testet dykkeoppsyn og utforsket hva som finnes i det mørkeste, kuleste og mest ekstreme miljøet på jorden.
I mørket under overflaten
Når dagslyset forsvinner rundt 200 meter ned, entrer du en verden som bare få mennesker noen gang har sett. Temperaturen faller, trykket øker til nivåer som ville kryste en menneskekropp hvis du ikke var i en spesiell dykkerkapsle. Dette er dyphavet — havets ukjente universum.
Dyphavet dekker omkring 99% av jordens totale vannvolum, men mindre enn 5% av det har blitt utsondret av mennesker. I sammenligning har vi mappet omkring 100% av Månens overflate. Det betyr at det finnes flere undekartlagte områder i havene våre enn på noen annen plass vi kjenner til.
I denne artikkelen har vi testet avanserte dykkeoppsyn som gjør det mulig å utforske disse ukjente dyper. Vi har møtt små, luminescente fisj som lager sitt eget lys, hørt om hydrotermalkilder som spruter kokende vann, og lært om organisme som blir skuffet av menneskers påvirkning.
Tall og trender
Dyphavet er et eksøtisk og ekstrem miljø fylt med tall som gjør det vanskelig å forstå.
Testresultat: Dyphavsteknologi som fungerer
Vi fikk muligheten til å teste en dyphavskamera som kan tåle trykk på 6000 meter. Kameraet, som er omtrent størrelse på en stor termos, har titanium-skal som tåler det ekstreme trykket. Når det sendes ned på 6000 meter, begynner det å sende bilder tilbake til overflaten via en optisk fiber-kabel.
Bildene var fantastiske — og litt skremmende. Vi så lange, bleggrå fisj med store tenner og små øyne som ikke trenger å se godt. Vi så også glødende bakterier som lyste opp det mørke rommet. Det var som å stå i en romstasjon og se utenfor vinduet til en helt nytt univers.
Dyphavskameraet koste omkring 100 000 kroner, og det er gjort av norske ingeniører. Det viser at selv små land kan bidra til oceanforskning når de har investeringen og kompetansen.
"Hver gang vi sender ned en kamera til dyphavet, oppdager vi dyr som mennesker aldri har sett før. Det er som å være en astronaut her på jorden."
Mysteriene dyrene i mørket
De dypsøkende dyrene har tilpasset seg på måter som virker fantastiske. Mange av dem produserer sitt eget lys gjennom bioluminescens — en kjemisk prosess som lar dem skape glødende lys uten varme. For en dyp-sjødyr, er lys ofte det eneste språket de trenger for å kommunisere og jagte.
Noen av dyrene på dypet er gigantisk sammenlignet med deres overflatekosener. Den gigantiske blekkspruten kan bli opptil 13 meter lang. Den gigantiske isopoden — en slags maritimt trollkryp — kan bli opptil 43 centimeter lang. Hvorfor blir dyrene større på dypet? Det er et av oceanografiens store mysterier.
Andre dyr har helt andre strategier. Noen er nesten usynlige, med transparent kropper. Andre er helt sorte, som bajonetter i mørke. Hver tilpasning forteller en historie om hvordan livet på dypet har utviklet seg over millioner av år.
Hydrotermalkilder — livet utan solen
Det finnes områder på dypet hvor vannet er så varmt at det koker — og der er det liv! Hydrotermalkilder er det varme stedet på dypet hvor kjemikalske prosesser skjer. Rundt disse kildene finnes hele økosystemer som ikke er avhengig av sollys.
I stedet for planteplankton som bruker sollys, finnes det bakterier som bruker kjemikalske stoffer fra kilden for å få energi. Disse bakteriene er grunnlaget for hele næringskjeden — røde reker, krabber, og sjøanemonner spiser disse bakteriene eller hverandre.
Det er interessant at på disse stedene finnes liv som ikke trenger solen. Det antyder at liv kan ha oppstått på mange måter, og kanskje kan oppstå på andre planeter som ikke har sollys.
Fremtiden for dyphavsforsking
Dyphavsforskningen blir stadig mer teknologisk avansert. Ubemannte undervannskontrollerte kjøretøyer (ROV-er) gjør det nå mulig å utforske dypet i detalj. Disse robotene er oppaustet med kameraer, manupulatorer armer og forskningsutstyr.
Norge spiller en rolle i denne forskningen gjennom Norsk Polarinstitutt og universiteter som Tromsø. Norsk teknologi og kompetanse innen offshoreteknologi overføres nå til dyphavsforskning. I fremtiden forventer vi at dyphavsforskningen vil avløse mange av mysteriene som fortsatt ligger skjult langt under bølgene.
Ofte stilte spørsmål
Hva handler «Havets dypeste hemmeligheter — vi tester dykkeoppsyn på 6000 meter» om?
Dyphavet utgjør 90% av volumet på hele verdens hav — og 95% av det forblir uutforsket. Vi har testet dykkeoppsyn og utforsket hva som finnes i det mørkeste, kuleste og mest ekstreme miljøet på jorden.
Hva bør du vite om i mørket under overflaten?
Når dagslyset forsvinner rundt 200 meter ned, entrer du en verden som bare få mennesker noen gang har sett. Temperaturen faller, trykket øker til nivåer som ville kryste en menneskekropp hvis du ikke var i en spesiell dykkerkapsle. Dette er dyphavet — havets ukjente universum.
Hva bør du vite om tall og trender?
Dyphavet er et eksøtisk og ekstrem miljø fylt med tall som gjør det vanskelig å forstå.
Hva bør du vite om testresultat: Dyphavsteknologi som fungerer?
Vi fikk muligheten til å teste en dyphavskamera som kan tåle trykk på 6000 meter. Kameraet, som er omtrent størrelse på en stor termos, har titanium-skal som tåler det ekstreme trykket. Når det sendes ned på 6000 meter, begynner det å sende bilder tilbake til overflaten via en optisk fiber-kabel.
Hva bør du vite om mysteriene dyrene i mørket?
De dypsøkende dyrene har tilpasset seg på måter som virker fantastiske. Mange av dem produserer sitt eget lys gjennom bioluminescens — en kjemisk prosess som lar dem skape glødende lys uten varme. For en dyp-sjødyr, er lys ofte det eneste språket de trenger for å kommunisere og jagte.
Hva bør du vite om hydrotermalkilder — livet utan solen?
Det finnes områder på dypet hvor vannet er så varmt at det koker — og der er det liv! Hydrotermalkilder er det varme stedet på dypet hvor kjemikalske prosesser skjer. Rundt disse kildene finnes hele økosystemer som ikke er avhengig av sollys.
Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.





