Dyrets rettigheter — hva skylder vi dyrene?

En grunnleggende spørsmål

I 1975 publiserte filosofen Peter Singer sin bok «Animal Liberation». I den argumenterte han for at det å gi dyrenes interesser mindre vekt enn menneskers interesser bare fordi de er av en annen art — det Singer kalte «speciesisme» — var en like ulogisk diskriminering som rasisme eller sexisme. Siden da har dyreetikken blitt sentral i vestenlandsk filosofi.

Evnen til å føle smerte

Singers sentrale argument er enkelt: hvis et vesen kan føle smerte og lider, har det en interesse i å ikke lide. Denne interessen bør veies mot menneskets interesser. De fleste dyreslag — pattedyr, fugler, fisker — har vist evne til å føle smerte og frykt. Dermed har de krav på moralsk hensyn.

Fra teori til praksis — eller ikke?

Tallet på mennesker som har tatt Singers argument alvorlig og blitt vegetarer, har vokst betydelig. Men globalt sett har kjøttkonsumet økt, særlig i utviklingsland. I Norge er omlag 8-10% av befolkningen vegetarer — en økning fra under 1% for 30 år siden.

Tall og trender

Dyrevelferdslovgivningen har blitt strengere verden over, men kløften mellom moralsk innsikt og faktisk handling er fortsatt stor.

Motstand og debatt

Ikke alle er enige i Singer. Kritikere argumenterer for at mennesker har spesielle plikter overfor sin egen art, eller at kulturen rundt matkultur er viktig å bevare. Andre sier at det å være vegetar er et klasseprivilegium. Debatten fortsetter i full gang.

"Hvis vi kan leve gode liv uten å skade dyr, hva rettferdiggjør det valget å skade dem likevel?"

En kamp som fortsatt gis

Hver gang vi velger hva vi skal spise, kjøre eller bruke, er vi stilt overfor Singers grunnleggende spørsmål: hva skylder vi dyrene? Svaret vi gir, sier mye om hvilke mennesker vi ønsker å være.