Eksoplanteter i 2027: Jakten på en ny jord blir alvor

Vi finner tusenvis – og søket blir hetere

I 1995 oppdaget astronomer den første planeten rundt en annen stjerne enn solen vår. Det var sensasjonelt. I dag, 31 år senere, har vi funnet over 5600 eksoplaneter – og antallet vokser eksponentielt. I 2023 fant vi over 600 nye planeter. I 2024 var tallet enda høyere. For 2025 og 2026 forventer astronomer rekordfunn.

Grunnen er Googles James Webb Space Telescope (JWST), som sendt til verdensrommet i 2021 og nå produserer data av fantastisk kvalitet og sensitivitet. JWST kan se gjennom støv som de eldre teleskopene ikke kan, og kan detektere små, fjerne planter vi aldri kunne se før.

Eksoplanter var en gang en drøm. Nå er de hverdagen for astronomer. Spørsmålet har endret seg fra «finnes det planeter rundt andre stjerner?» til «hvor mange, og finnes det liv på noen av dem?»

Hva slags planter finner vi?

Til nå har vi funnet flere kategorier eksoplanter. Det finnes «varme Jupiters» – gassgiganter som kretser veldig nær sine stjerner (noe som sjokkerte astronomer fordi vi trodde alle gassgiganter var langt borte). Det finnes «Super-Jordene» – fjellplanteter som er større enn Jorden men mindre enn Neptun. Og det finnes «Ørter» – de faktisk potensielt levedyktige planetene som kretser i den «habitable-sonen» (hvor det kunne være vann).

Det er fascinerende at vi har funnet så mange ulike typer. Vi har planeter som roterer veldig raskt (raskere enn Merkur), planeter som eksentriske elliptiske baner (i stedet for sirkulære), og planeter som kretser rundt to stjerner samtidig (som «Tatooine» fra Star Wars).

Men det store spørsmålet er: har noen av dem liv? Eller i det minste, kunne de ha hatt betingelser for liv?

Tall og trender

Hvor fort utvikler feltet seg egentlig?

James Webb endret alt

Før JWST var eksoplanetforskning begrenset av teknologien – vi kunne bare oppdage de største planetene, eller de som passerte foran stjernen deres (som blokker lite lys som vi kan måle). JWST kan se både direkte (ved å fotografere planeten selv) og indirekte (ved å analysere lyset som kommer fra stjernen).

Et av JWSTs funn var atmosfæren på eksoplaneten K2-18b, som ligger 111 lysår borte. Vi oppdaget tegn på metangas, karbondioksid og mulig disulfid – gasser som kunne være tegn på biologiske prosesser. Det er ikke bevis for liv, men det er en pekepinn.

For 2026 og 2027 er planen å fokusere på de få dusin «habiatable-sone» planetene vi allerede har funnet, og prøve å finne flere ved å observere stjernen deres spektrale signatur nøyere.

Hva venter i 2027 – og videre?

Astronomer forventer at vi kommer til å finne minst 500 nye eksoplaneter i 2026. Kanskje flere hvis JWST fortsetter å levere data av høy kvalitet. Fokus skifter fra bare å finne dem til å karakterisere dem – hva slags atmosfærer har de, kan de støtte flytende vann, har de tegn på biologisk aktivitet?

Det neste store miksamøte er å finne en Jorddouble – en steinplanet av lik størrelse, i den habitable sonen, rundt en liknende stjerne som solen. Vi har kandidater, men ingen sikkerhet. Hvis vi finner såne, blir spørsmål om liv drastisk mer aktuelt.

For alminnelig mennesker betyr det at drømmen om «en ny Jord» blir mindre og mindre abstract – det er planeter der ute, mange av dem, og vi begynner å kunne se dem.

En astronoms optimisme

"Vi vet at det finnes milliarder av planeter der ute. Vi vet at mange av dem kan være beboelige. Spørsmålet er ikke lenger «er det liv blant stjernene?» – det er «når finner vi det?»"