Vi prøvde eksoplanteter-jakt — verdt tiden og investeringen?

Kan du finne andre planeter fra din bakgård?

En eksoplanet er en planet som kretser rundt en annen stjerne enn vår sol. Det høres som science fiction, men siden 1992 har vi funnet rundt 5 500 av dem. Og her kommer den kule delen: noen amatørrastronomer har faktisk bidratt til oppdagelsene.

En av dem er Erland, en pensjonist fra Trøndelag som har sitt eget observatorium i sin bakgård. Han har funnet tre eksoplanteter bare med sitt eget teleskop og en dedikert datamaskin. Tre!

Så vi måtte teste det selv. Vi kjøpte ett moderat teleskop, lastet ned de gratis astronomiappene, og prøvde å finne eksoplanteter. Her er historien om hva vi lærte — og om det virkelig lønner seg.

Hvordan finner man en eksoplanet fra bakgården?

Det høres magisk ut, men metoden er faktisk ganske enkel. Når en eksoplanet passerer foran stjernen den kretser rundt, blir stjernen litt dimmer. Denne dimmingen er veldig svak — ofte bare 0,1 prosent av stjernen lysstyrke — men den kan måles med presise instrumenter.

Med et ganske vanlig teleskop og en kamerasensor som kan måle lysstyrken av stjerner, kan du registrere denne dimmingen. Hvis du måler samme stjernen gjentatte ganger, og ser at den blir regelmessig dimmer på samme tid, har du funnet en eksoplanet-transit.

Det krever tålmodighet. Du må observere samme stjerne mange netter på rad, i flere timer hver natt. Du må håpe at været er bra (ikke skyer). Og du må akseptere at du kanskje ikke finner noe — selv etter hundre timer observasjon.

Men hvis du finner noe, så rapporterer du det til en astronom eller en amatørnettsteder som AAVSO (American Association of Variable Star Observers). De sjekker datadine, og hvis det er en ny eksoplanet, blir du offisielt medvirkende forsker!

Tall og trender

Siden 1992 har menneskeheten funnet omkring 5 500 eksoplanteter. Antallet vokser eksponentielt — de fleste av disse ble funnet i de siste fem årene. Rundt fem prosent av disse ble bidrag av amatørrastronomer.

Vår test: var det verdt det?

Vi kjøpte et 200mm dobsonsk reflektor-teleskop (rundt 8 000 NOK), lastet ned gratis software (Stellarium, AAVSO-plugger, PHD2), og satte opp en økt i vår bakgård i Oslo.

Natt ett: Vi prøvde å finne en kjent eksoplanet-stjerne (Kepler-1706, hvis jeg husker riktig). Vi brukte fem timer, fikk oss kaldt, og endte opp bare med fine bilder av månen og Saturn. Null eksoplanteter.

Natt to til ti: Vi lærte oss software-en, kalibrerte teleskopet ordentlig, og fokuserte på stjerner som var kjent for å ha transieter. Etter tolv timer observasjon over en uke, så vi en liten dimming i en av stjernen. Vi var «der», men dataene var ikke klare nok til å kunne være sikre.

Etter ni måneder: Vi fant ikke noen nye eksoplanteter. Men vi lærte oss astronomien veldig godt, og vi så for første gang «riktig» teleskop-data fra vår egen bakgård. Det var rart at noe så stort kunne skje så langt unna, på teleskopene våre.

Verdt pengene? Verdien ligger ikke i funnene

Skal vi være ærlige: eksoplanteter-jakt som hobby for familier er kanskje ikke den mest effektive bruken av 8 000 NOK og hundre timer. Du finner nesten helt sikkert ikke noe selv om du jobber hardt.

MEN. Verdien ligger andre steder. Du lærer hvordan vitenskap fungerer. Du forstår teleskoper og astronomi-software. Du tilbringer lange kvelder utendørs under stjernene. Dine barn ser at vitenskap ikke er noe som skjer på TV — det skjer her og nå, med deres egen utstyr.

Og hvem vet? Kanskje blir ett av barna så interessert at de fortsetter med astronomi, eller blir ingeniører som bygger romteleskoper. Det har skjedd før.

Hvis du lurer på det, vil jeg si: prøv det. Begynn med et mer moderat teleskop (5 000–10 000 NOK), test i tre–fire måneder, og se om familien liker det. Hvis ja, oppgrader. Hvis nei, har du minst gjort noe sammen under stjernene.

Og helt til slutt ...

De som finner eksoplanteter som amatører, gjør det ikke fordi de forventer berømmelse eller penger. De gjør det fordi det er rart. De gjør det fordi det føles umulig, og så når man gjør det likevel, er det magisk.

Saken er at universet er enormt, og vi vet så lite om det. Og mennesker som deg — og dine barn — kan faktisk bidra til å øke kunnskapen vår. Det er dybt å være del av noe som er større enn deg selv.

Så vår konklusjon? Hvis du vil finne eksoplanteter som amatør: forvent deg ikke å finne noen. Forvent deg i stedet kjempeflotte kvelder under stjernene, og en følelse av å være del av noe som er større enn deg selv.

"Amatørrastronomer gjør ikke dette for å bli berømt. Vi gjør det fordi universet er fantastisk, og vi vil forstå det bedre. Det er helt enkelt."