Eksotiske dyr i Norge — hva er tillatt å holde og reglene du må kjenne

Norges regulering av eksotiske dyr

Norge har et av Europas strengeste regelverk for hold av eksotiske dyr. Utgangspunktet i norsk lovgivning er et positivliste-prinsipp for noen dyregrupper og et negativliste-prinsipp for andre — det vil si at det er forbudt å holde alt som ikke eksplisitt er tillatt, eller forbudt å holde det som eksplisitt er nevnt.

To sentrale regelverksrammer styrer dette feltet: Forskrift om fremmede organismer (2015), som regulerer import og hold av fremmede arter, og CITES-reglene (Washington-konvensjonen) som er implementert i norsk lov og regulerer internasjonal handel med truede arter. I tillegg gjelder dyrevelferdsloven for alle dyr.

Hva er faktisk tillatt?

En rekke eksotiske dyr er lovlig å holde i Norge uten spesialtillatelse, forutsatt at de er lovlig innkjøpt. Blant tillatte arter finner vi mange papegøyer og eksotiske fugler (forutsatt at de ikke er CITES-liste-I), buormer og kongeormer (ikke giftige), noen firfirsle-arter, akvariefisk, muslinger og pattedyr som frettedyr, pygmedverghamster og chinchilla.

Hold av reptiler er mye diskutert i Norge. Mange skilpadder, geckoer og ormer er lovlige, mens giftige slanger, krokodiledyr og store kvelerslanger som pytoner over en viss størrelse er forbudt. Sjekk alltid med Miljødirektoratet og artsdatabanken.no om akkurat din art er tillatt — regelverket er komplekst og endres.

Hva er ulovlig?

Følgende kategorier er generelt forbudt som kjæledyr i Norge:

• Alle kattedyr: Løve, tiger, gepard, ocelot, serval og lignende
• Primater: Sjimpanser, marmosets, kapusineraper m.fl.
• Store kvelerslanger: Reticulated python, burmese python (over visse størrelser)
• Giftige slanger: Kobraer, mambas, huggormer (utover norsk huggorm)
• Alle bjørnearter
• Ulv og ulvehybrider
• Alle krokodiledyr og alligatorer
• Aper og halvaper (lemurer, bush babies)

CITES: internasjonal handel med truede arter

CITES (Convention on International Trade in Endangered Species) er en internasjonal avtale som regulerer handel med over 40 000 plante- og dyrearter. Artene er listet i tre kategorier: Appendix I (handel forbudt), Appendix II (handel tillatt med dokumentasjon) og Appendix III (overvåking).

For å innføre et CITES Appendix II-dyr til Norge må du ha eksportlisens fra opprinnelsesland og imporlisens fra Miljødirektoratet. Papir-dokumentasjonen må følge dyret livet ut. Uten dokumentasjon er dyret ulovlig uansett om det er kjøpt "i god tro". Kjøper du et dyr uten CITES-papirer, risikerer du bøter, beslag og straffeforfølgelse.

Konsekvenser av ulovlig hold

Ulovlig hold av eksotiske dyr er et alvorlig lovbrudd i Norge. Mattilsynet og politiet kan slå til og beslaglegge dyret. Eier kan idømmes bøter, og i alvorlige saker inntil 1 år fengsel etter dyrevelferdsloven eller naturmangfoldsloven. Det beslaglagte dyret sendes til autorisert mottak, og eier dekker oftest kostnadene.

I tillegg til de juridiske konsekvensene er eksotiske dyr et velferdsproblem. De fleste eksotiske arter trives svært dårlig i fangenskap hjemme — feil temperatur, feil ernæring, manglende stimulering og isolasjon fører til kronisk stress, selvskading og tidlig død. Velferdsproblemet gjelder selv for lovlig holdte eksotiske dyr.

Ansvarlig hold og alternativer

Vil du ha et spennende, uvanlig kjæledyr — vurder lovlige alternativer som frettedyr, chinchilla, degus, eksotiske fugleraser som korella og undulat, eller reptiler som leopardgecko og bartnet drage (Pogona). Disse er tilpasset et liv med mennesker, er rimelig enkle å skaffe lovlig og kan gi svært meningsfull kontakt.

Aldri kjøp et dyr du finner på nett uten å ha sjekket lovligheten. "Alle selger det" er ikke et lovlig argument. Vær skeptisk til uvanlig lave priser og selgere uten skriftlig dokumentasjon. Rapporter mistenkelig handel til Mattilsynet via melde.no.

"Et dyr som er tatt fra sitt naturlige habitat bærer alltid prisen for vår nysgjerrighet."