El Niño-alfabetet: Fem fenomener som påvirker vær og matbudsjett

Det største værsystemet på Jorden

El Niño er ikke en orkane eller tyfon. Det er ikke noe som kan ses fra rommet. Allikevel er El Niño en av de kraftigste værkraftene på Jorden—en gigantisk lissepenn av varmt vann som samler seg i Stillehavet og endrer værmønstre verden rundt.

Når El Niño oppstår, endres nedbørsmønstre, temperaturer stiger globalt, og landbruksseksonger forskyves. Noen regioner får ekstrem tørke. Andre får overflødige regnskyll. Hvis du ikke forstår El Niño, forstår du ikke moderne klima.

Her er fem ting du bør vite om fenomenet som påvirker din matseddel, dine ferieplaner, og jordens framtid.

1. El Niño er varmt vann på Stillehavet

Under normale forhold strømmer varmt vann fra ekvator vestover—fra Amerika mot Asia. Men hver 3-7 år blir havstrømmene svakere, og varmt vann begynner å samle seg langs Amerikas vestkyst. Dette varme vannet kalles El Niño (sønnens barn på spansk—navnet kom fra fiskere som først la merke til det).

Når El Niño oppstår, kan havtemperaturen stige 1-3 grader Celsius over normalt. Det høres ikke mye ut—men på havets skala handler det om enorm energitilsetning. En forsker sammenligner det med å sette en gassflamme under hele Stillehavet.

Denne ekstraenergien setter i gang værkjeden som påvirker hele verden.

2. El Niño endrer nedbørsmønstre verden rundt

En av de merkeligste tingene med El Niño er at det påvirker hvor det regner tusen kilometer unna. Når varmt vann oppstår på Stillehavet, stiger det til atmosfæren som damp—og desto damp påvirker hvor skyer dannes og hvor regn faller.

I Øst-Afrika blir det mindre nedbør (og derfor tørke). I Australia kan det bli regn hvor det vanligvis er tørt. I sør-Amerika skifter tørke og nedbør seg. Det er som om hele planetens værmaskeri blir retunet.

For landbrukssektoren betyr dette at høstene kan bli dårlige på et sted og overflødige på et annet. Kornprisene stiger. Kotelettene blir dyrere. Og hvis du handler dagligvarer, betaler du litt mer for det varme vannet i Stillehavet.

3. El Niño gjør at fisken forsvinner

Det varme vannet i Stillehavet stresser fiskepopulasjonene. Kaldtvannsfikser liker kaldt vann. Når El Niño oppstår, flyr de dypere eller lengre nord. Resultatet er at fiskeriene langs Amerikas vestside blir betydelig mindre produktive.

Peru er verdens største ansjos-produsent—fisken blir gjort til fiskemel som dyrefôr. Under El Niño blir ansjosfangsten halvt så stor. Det påvirker prisen på kylling og svin verden rundt fordi fôrkostnadene stiger.

Altså: El Niño påvirker hvor dyrt det er å spise kjøtt i Norge. Ikke direkte, men gjennom en komplisert kjede av havtemperatur, fisker, dyr, og markeder.

Tall og trender

El Niño-hendelser oppstår omtrent hver tredje til sjuende år, og påvirker omkring 100 millioner mennesker direkte verden rundt.

Hva som endrer seg når El Niño slår til

Klimaforsker Anders Moberg fra Stockholms universitet forklarer det slik:

"El Niño er som når du endrer termostat på huset ditt. Et par grader kan virke lite, men når energien fra de varme havene drives inn i atmosfæren, skjer det endringer som påvirker værmustre verden rundt. Det er det viktigste værsystemet bortsett fra årstidene."

4 & 5: La Niña og fremtiden

Hvis El Niño er varmt vann, er La Niña kaldt vann. Den oppstår når kalde havstrømmer blir sterkere enn vanlig. La Niña fører til motsatte effekter—mer regn i Afrika, mindre i Amerika. Det er som dagslys og mørke: begge er naturlige, begge påvirker livet ditt.

De siste årene har El Niño og La Niña blitt sterkere og mer uforutsigbare på grunn av klimaendringer. Et varmere hav gjør ekstreme værhendelser mer sannsynlige. Det betyr mer tørke, mer flom, og mer ustabilitet for bønder verden rundt.

Hvis du forstår El Niño, forstår du hvorfor matsedelen din blir dyrere, hvorfor tørken rammer Afrika, og hvorfor meteorologer blir mer bekymret for fremtiden. Det er ikke bare dårlig vær. Det er planetens værmaskeri som endrer seg.